– En del av strategien vår er å ta vare på de som ønsker å videreutvikle seg hos oss. Vi har flere ansatte som har startet hos oss som lærling, tatt fagbrev og ingeniørutdanning og blitt ledere. Operatørkompetansen er gullet hos Wacker, sier Torbjørn Halland, administrerende direktør i Wacker.

Arbeidet starter tidlig for å motivere unge til å ta arbeid i industrien. Omya Hustadmarmor tar imot ungdomsskoleklasser, og driver praktisk rettet undervisning. De opplever at elevene som deltar tilegner seg forståelse som motiverer, og bidrar til at de velger utdanninger som kvalifiserer for jobb i industrien. Hydro Sunndal og etableringen av Newtonrom er et annet eksempel. Hensikten er å få flere unge til å velge realfag, som vil være viktig for å få flere ingeniører. Målgruppen er barn og unge fra barnehagealder og helt opp til videregående skole. I Newtonrommet får barn og unge muligheten til å lære matematikk og realfag med en praktisk tilnærming.

– Samarbeidet vi har med fylket, kommunen, mange andre selskaper og fagforeningene Tekna og NITO er viktig for at vi skal få flere til å ta fag som er viktige for industrien. Selv om det er viktig for oss, er dette et samfunnsoppdrag vi tar sammen med mange andre for å få flere til å velge fag som gjør at de i framtiden kan bidra til løsninger industrien og verden trenger, sier verksdirektør i Hydro Sunndal, Wenche Eldegaard.

Samarbeid med videregående skoler er for mange bedriftene avgjørende for å få dekket behovet for fagarbeidere. Dialogen med skoleeierne kan handle om innretning og dimensjonering av utdanninger, men også om hvordan selskapene kan stille opp med lærlingplasser.

– Vi jobber hardt for at vår lokale videregående skole skal tilby fagområder som er relevant for prosessindustrien. Vi har til enhver tid 8-10 lærlinger. Vi stiller høye krav til de vi ansetter, og er stolte av å kunne tilby mange av lærlingene våre fast ansettelse etter endt lærlingperiode, sier Odd Morten Aalberg, administrerende direktør i MM Follacell.

En utfordring er å nå frem til unge som tenker at det å ta yrkesfag avgrenser dem fra andre valg for utdanning og arbeid. Mange er ikke klar over mulighetene som finnes etter oppnådd fagbrev i industrien. Det finnes muligheter for spesialisering, fagskoleutdanning, bachelor og master som bedriftene også legger til rette for.

– Vi legger opp til at våre medarbeidere kan ta etterutdanning eller master. Vi er avhengige av de som tar fagbrev, og heier spesielt på de med doble fagbrev, sier Wenche Eldegaard i Hydro.

Hydro tar inn nasjonalt ca. 110 nye lærlinger hvert år, som blir fulgt opp av 140 dedikerte fagarbeidere.

– Dette er kompetanse som trengs for å styre oss trygt inn i «Industri 4.0», med økt innslag av digitalisering og automatisering, sier Einar Fannemel i Hydro.

Aluminiumsindustrien tar også inn rundt 1000 sommervikarer.

– Disse får praktisk erfaring hos oss mens de tar relevante utdanninger. Målet både med sommervikarene og lærlingene er at det de opplever hos oss skal være så spennende at de kommer tilbake og blir med oss i satsingen fremover. Ingenting er bedre enn om de slår seg ned i våre industrisamfunn og blir værende, sier Fannemel.

Industrien har også behov for høyt utdannede spesialister. Selskapene driver oppsøkende virksomhet med deltakelse på Karrieredager ved Høgskolen på Vestlandet, NTNU, UiO og mange andre steder. De fleste bedriftene har også samarbeidsavtaler med universiteter og høyskoler for studier og praksisplasser. Det trengs mange typer kompetanse det er behov for, og ikke alt finnes lokalt.

– Vi må gjøre jobben vår godt, så må vi også få kommunen til å jobbe godt for utvikling av attraktive lokalsamfunn som gjør at folk ønsker å bo her, sier Odd Morten Aalberg i MM Follacell.