Omya Hustadmarmor har i mange tiår utviklet nye produkter hvor marmor, eller sten om man vil, gjøres flytende for å bli en viktig bestanddel i papir og kartong. Trevirke erstattes samtidig som papiret blir hvitere og gir bedre trykkbarhet.

– Produktene inngår i dag i det meste som omgir deg, men er likevel usynlige, sier Per-Gunnar Leversen i Omya Hustadmarmor.

Omtrent alt selskapene innenfor kraftforedlende industri produserer går til eksport, og samtlige selskaper er en del av en sterk global konkurranse som handler om pris, kvalitet og utvikling av nye produkter. Det å redusere klimautslipp er blitt viktigere, fordi kundene krever det og fordi lavere klimautslipp ofte også betyr at selskapene bruker energi mer effektivt.

Borregaard har et forskningssenter med nær 90 ansatte, med produkt- og prosessutvikling som viktigste formål. Omtrent 3-5 prosent av omsetningen til Borregaard går til innovasjonsarbeid. Dette har bidratt til at bedriften nå har 15 prosent av omsetningen fra produkter de ikke hadde for fem år siden.

– Innovasjon preger hele virksomheten, og alt fra det vi gjør i forskningssenteret til produksjon og salg bidrar i innovasjonsprosessene, sier Dag Arthur Aasbø i Borregaard.

Mange av selskapene har også langsiktige samarbeid med universitetsmiljøer for å komme opp med nye smarte løsninger. Et eksempel er Finnfjord som gjennom snart ti år har samarbeidet UiT Norges arktiske universitet om bruk av CO2 og spillvarme for algeproduksjon. Prosjektet AlgOpti er nå et samarbeid som inkluderer flere, også forskningsinstituttene Nofima og Sintef og selskaper i havbruksindustrien Ewos og Flakstadvåg laks. Algene spiser CO2 fra industrirøyken, og med det blir CO2 til fiskefor istedenfor klimautslipp.

– Finnfjord leter hele tiden etter måter å redusere CO2-avtrykket vårt på, og AlgOpti er et utrolig viktig steg på veien mot null utslipp, sier direktør i Finnfjord Geir-Henning Wintervoll.

Kraftforedlende industri har hele tiden hatt et tett samarbeid med flere universiteter og kunnskapsmiljøer i Norge, og kanskje særlig med NTNU og Sintef. Elkem samarbeider med blant annet Sintef for å utvikle en løsning for nullutslipps-produksjon av silisium ved å gjenbruke fanget karbon i egen prosess. Konseptet, kalt Sicalo, kan revolusjonere silisiumproduksjon ved å gjøre ny tilførsel av karbon i prosessen helt overflødig. Et annet eksempel er Eramets avdeling for forskning og utvikling som er lokalisert sammen med Sintef, Hydros strategiske samarbeidsavtaler med NTNU og Sintef og deltakelsen fra Elkem, Alcoa, Wacker, Eramet Norway og Finnfjord i NTNUs Senter for forskningsbasert innovasjon innenfor metallproduksjon som ble etablert i 2015.

– NTNU er viktig for oss, fordi vi rekrutterer mange av våre flinke, spesialiserte ingeniører herfra. I tillegg bidrar vi til å sikre at Norge har forskningsmiljøer som er på topp internasjonalt. Det trenger vi for å vinne i en sterk internasjonal konkurranse, sikre lønnsomhet og utforme bærekraftige løsninger for industrien, sier Egil Aarebrot, verksdirektør ved Eramet Sauda.

Selv om selskapene kan oppfattes som konkurrenter, er det også ganske mye samarbeid mellom bedriftene. Det kan handle om utvikling av strategier nasjonalt for å redusere utslipp som Prosess 21, og klyngesamarbeid for utvikling av kompetanse og bruk av forskningsmiljøer som Eydeklyngen på Sørlandet og Arctic Cluster Team i Nord Norge. Arctic Cluster Team er blant Elkems partnere i deres pilot for karbonfangst.

– Vi samarbeider blant annet for å få skala. Enkeltvis er norske utslipp ganske små, sammenlignet med industriutslipp internasjonalt. Sammen med Ferroglobe har vi potensiale for å fange 540.000 tonn CO2 hvert år i Rana, det kan bli et betydelig bidrag til å redusere klimagassutslipp. Vi er stolte over at vi nå er lengst fremme globalt på veien mot karbonfangst på smelteverk, sier verksdirektør i Elkem Rana Frode Johan Berg.