Internasjonal og nasjonal FoU-statistikk viser at FoU-innsatsen i næringslivet følger konjunkturene. På generell basis kan vi si at næringslivets egeninnsats på FoU går ned i lavkonjunktur, mens den offentlige finansieringen av FoU øker. Dette kan ses av figur 4.1 (Indikatorrapporten 2020, SSB). Etter finanskrisen skilte Norge seg ut ved at nedgangen i FoU fra næringslivet ikke var like markant, og vi opplevde ikke en "statsgjeldskrise" i etterkant, slik mange andre europeiske land gjorde. Situasjonen for statsgjeld har stor betydning for en nasjons evne til å skyte fart med nyinvesteringer etter krisen, noe som kan bli avgjørende for landenes konkurransekraft når pandemien er bekjempet.

I 2020 lanserte Regjeringen en rekke tiltakspakker for næringslivet, inkludert ekstraordinære tiltak for forskning og innovasjon. Grønn Plattform var en av satsingene som ble lansert, noe som omfattet en offentlig finansiering av grønne prosjekter på til sammen en milliard kroner over tre år. Satsingen skal forvaltes gjennom et samarbeid mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Siva. Allerede nå opplever virkemiddelaktørene en enorm interesse for satsingen. Per 6. januar hadde 400 bedrifter og forskningsinstitusjoner søkt om støtte (forprosjekt) til å gå videre med sin grønne prosjektide frem mot hovedutlysningen høsten 2021.

Innovasjonsprosjekter i næringslivet

Forskningsrådets ordning "Innovasjonsprosjekter i næringslivet" (IPN) har opplevd svært stor pågang av søknader gjennom kriseåret 2020. Dette må delvis kunne ses i sammenheng med at FoU-intensive bedrifter har hatt et sterkt ønske om å opprettholde sin FoU-innsats i en situasjon hvor de kortsiktige likviditetsprioriteringene veier tyngst fra et bedriftsperspektiv. I denne situasjonen blir medfinansiering fra offentlige virkemiddelaktører ofte utløsende for at FoU-aktiviteten opprettholdes i bedriften. Forskningsrådet innførte midlertidig høyere støttegrad for nye IPN-prosjekter i 2020. Handlingsrommet i statsstøtteregelverket ble fullt utnyttet, og det ble åpnet for opp mot 70 prosent støtte for SMB-bedrifter og 50% støtte for store bedrifter. Før krisen ble det gitt maks 50 prosent støtte. Denne praksisen videreføres for 2021.

Vedtatt bevilget beløp for IPN for 2020 per 6 januar var 1,71 milliard kroner fordelt over de neste tre til fire årene. De endelige tallene blir noe lavere, justert for kontraktinngåelser som skjer de neste månedene. Totalt ble det søkt støtte for 4,4 milliarder kroner i 2020. Forventet budsjett for utlysningen av innovasjonsprosjekter i næringslivet for 2021 er 1,3 milliarder kroner.

Mange prosjekter som i et normalår ville nådd opp med søknad på grunn av høy vurderingskarakter, fikk avslag på søknaden i 2020, på grunn av utilstrekkelig budsjettramme. Per januar 2021 har Forskningsrådet en rekke støtteverdige prosjekter fra 2020 på hold, samtidig som budsjettrammen for 2021 er vesentlig mindre sammenlignet med 2020. Det er vanskelig å spå pågangen til virkemiddelapparatet inn i det 2. kriseåret, men vi har all grunn til å forvente at behovet for støtte til FoU-prosjekter i industrien ikke vil avta.

Når det gjelder SkatteFUNN, er det totalt sett en reduksjon på 11 prosent i antall innsendte søknader fra 2019 til 2020. Forskningsrådet antar at endringen skyldes at korona-situasjonen har medført at bedrifter har måttet endre planene sine, og tilgangen på finansiering spesielt fra Innovasjon Norge har vært god for de bedriftene som normalt bruker SkatteFUNN.