Innhold
Sammendrag
Fjoråret var et godt år for mye av industrien i Norge, med sterk vekst i omsetning og sysselsetting. Også i år vil industrien bidra med omsetningsvekst, eksportvekst og økt sysselsetting, på tross av at noen store industrigrener i Europa går svakt. Noen bransjer med særegne drivkrefter preger den positive utviklingen. Offshore leverandørindustri hadde sterk vekst i fjor og flyter inn i 2025 på høyt aktivitetsnivå. Aktivitetspakken på sokkelen (oljeskattepakka) gir fremdeles høyt aktivitetsnivå, selv om det er ulik effekt på de ulike disiplinene og i de ulike bedriftene. Effekten avtar noe på slutten av andre halvår og reduseres ytterligere neste år.
I kjølvannet av Russlands invasjon i Ukraina er det også en ekstraordinær vekst for forsvarsindustrien med mye kapasitetsutvidelse i flere bedrifter, herunder bygging av nye fabrikker og stor økning i ordrereservene. Maritim industri har også i år vekst med økt nybygging, særlig av skip spesialbygget for installasjon og vedlikehold knytte til havvind og til verdenshandelen generelt.
For industrien i Norge som leverer til norske konsumenter eller til eksport, var fjoråret et svakt år. Effekten av renteøkningene de siste par årene setter sine spor, og gir labre vekstimpulser fra forbruk og høy sparing. I år er det ganske flatt eller svakt for flere slike bedrifter. I tillegg går byggenæringen svakt, noe som rammer leverandørindustrien knyttet til nye bygg.
Svært mange industribedrifter melder om pågående større relokalisering der de og kundene ønsker leverandører geografisk nærmere. For noen er dette merkostnader, men for de fleste innebærer dette større markedsmuligheter. Effekten er sterk ettersom den kommersielle utviklingen understøttes av politiske vedtak og rapporteringskrav. Reell frykt for økt handelskrig i år virker også i samme retning.
Det kom i fjor knapt noen ny kraftproduksjon i drift, på tross av det store og økende behovet som finnes for ny kraft. Det er kun gitt konsesjon til 0,7 TWh kraft i Norge siden 2020. Industrien trenger mer kraft, dels for å kunne vokse og utvikle seg, dels for å oppfylle klimakravene. Hvis de ikke får ny kraft i tide, vil dette kunne få dramatiske konsekvenser for flere. For tiden oppleves at konsesjoner for ny kraft tildeles ved at såkalt "nettilknytning på vilkår" (det vil si, vi har ikke nettkapasitet nå) blir mer brukt overfor industrien og at det er bedrifter som ikke får tilgang til kraft som søkt om på grunn av nett eller kraft tilgjengelig. Europower beskrev nylig at 59 anlegg på til sammen 103 kilometer ble spenningsatt av nettselskapene i fjor. Det er den laveste utbyggingstakten på 22 år. Dette er uholdbart.
Mange daglige ledere i industrien er også tungt inne på eiersiden i selskapene. Den sterke merbeskatningen av privat eierskap de siste årene har irritert mange. Midlertidig økt arbeidsgiveravgift, skattebråk rundt flere bransjer og investorflukt ut av landet har også bidratt negativt. Da er ikke et søknadsbasert virkemiddelapparatet svar på alt. Industrien etterlyser gode rammer for privat eierskap og erkjennelsen av at det må investeres store beløp i flere år fremover. I den sammenhengen bør økte avskrivingssatser vurderes brukt, noe som vil sende et sterkt signal om at industrien og industriinvesteringer er ønskelig i Norge fremover.