Næringslivet krever beredskap for neste krise

Publisert

Richard Bergstrøm, Sveriges vaksinekoordinator og Camilla Stoltenberg, direktør i FHI under årets Helseindustri- og beredskapskonferanse.

Richard Bergstrøm, Sveriges vaksinekoordinator og Camilla Stoltenberg, direktør i FHI under årets Helseindustri- og beredskapskonferanse. Foto: Norsk Industri

Fremtiden vil være "helse-tung", - Vi trenger en god helseindustri for å sikre en god beredskap i Norge, sier næringsminister Jan Christian Vestre. Tirsdag ble det arrangert en nasjonal helseindustri- og beredskapskonferanse i Oslo.

Mange av partene uttrykte ønske om å etablere et nasjonalt senter for krise-, pandemi- og legemiddelberedskap under helseindustri- og beredskapskonferansen. Næringsministeren møtte en full sal med næringslivsledere, mange fra legemiddelindustrien over hele Norge, både produsenter av både legemiddel og medisinsk utstyr.

Deltagerne på konferansen var på plass for å høre næringsministeren, ledere fra både Helsedirektoratet, FHI, Legeforeningen, Sykepleierforbundet samt trepartssamarbeidet av arbeidsgivere og arbeidstakere. SIVA deltok også i samtale på konferansen, og her ble det diskutert behovet for å være selvforsynt av kritiske legemidler og medisinsk utstyr.

Bakgrunnen for konferansen var et partssamarbeid mellom Norsk Industri, LO, Industri Energi, Siva og Terningen innovasjonspark om behovet for å bygge mer helseindustri som vil styrke beredskapen vår. Mer helseindustri gir flere arbeidsplasser, økte eksportinntekter, - og økt beredskap. Det ble også orientert om arbeidet med å etablere et Nasjonalt senter for krise, - pandemi, - og legemiddelberedskap.

 – Et slikt senter vil være av stor viktighet for å kunne møte fremtidige kriser for nasjonen Norge, forteller Sylva Brustad som er prosjektleder for prosjektet med utspring i Elverum og Innlandet.

Se bilder fra konferansen

Forsking og kompetanse viktig for beredskap

Konsernsjef for SINTEF og tidligere leder av 22. juli- kommisjonen Alexandra Bech Gjørv kunne fortelle Norge er gode på medisinsk forskning, og har spennende selskaper som utvikler nye medisiner. I korona rapportene er det vist til at myndighetene helt siden 2011 visste at en pandemi var den nasjonale krisen som var mest sannsynlig. Og at en av de mest negative konsekvensene ville være mangel på smittevernsutstyr og viktige legemidler som følge av en pandemi. Et fleksibelt anlegg for produksjon av legemidler vil kunne sikre leveranse av flere kritiske legemidler, og det er viktig å se på detaljene knyttet til en eventuell slik etablering. 

 – Styrking av eksisterende kunnskapsmiljøer og etablert industri vil være viktig, fortalte en engasjert Bech Gjørv.

Richard Bergstrøm, mannen som bidro til innkjøpene koronavaksine gjennom EU, kunne fortelle at det er viktig å ivareta den god kompetansen i fagmiljøene som en del av beredskapen, noe også FHI direktør Camilla Stoltenberg var enig i. Den svenske vaksinekoordinatoren i EU fortalte at kostnaden med å ivareta fagmiljøene for er småpenger i den store sammenheng når en ser på kostnadene ved innkjøp av vaksiner.

FHI står nå i en situasjon hvor mange nå har fått tilbud om sluttpakke. FHI direktøren svarte bekreftende på spørsmålet om dette ville ha en negativ virkning på beredskapen på kort sikt – men kunne betrygge oss at ikke alle vil få lov til å forlate FHI, nøkkelkompetanse vill bli ivaretatt på en god måte.

God debatt

I den politiske debatten med representanter fra Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet ble det henvist til at regjeringen sin Hurdalsplattform som sier at «Norge er for sårbare når det gjelder tilgang på medisiner. Og at regjeringen vil forebygge legemiddelmangel ved å ta et større ansvar nasjonalt og globalt for å sikre tilgang til viktige medisiner og vaksiner».  

Vedtakene i Stortinget fra 2020 og 2021, som ber regjeringen umiddelbart gå i dialog med relevante produksjonsmiljøer med sikte på å inngå beredskapsavtaler for norsk produksjon av viktige legemidler, ble også diskutert.