Dette er Norsk Industri
Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi representerer et stort mangfold av bedrifter over hele landet.
Norsk Industri er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Vi representerer et stort mangfold av bedrifter over hele landet.
Norsk Industri så dagens lys 1. januar 2006. Siden starten har veksten vært markant. Både hva angår antall medlemsbedrifter og antall bransjer som vil være en del av industrien. "Industri" har blitt et honnørord i den norske samfunnsdebatten. Det gleder vi oss over.
Norsk Industri er en medlemsstyrt organisasjon. Våre standpunkter i den offentlige debatt utformes alltid i tett kontakt med medlemmer og tillitsvalgte. Vi er i løpende kontakt med regjering, storting og embedsverk. Vi følger selvsagt også tett alt som skjer i Brussel. EØS-avtalen er av største betydning for industrien og industriarbeidsplassene.
Norsk Industri jobber for å legge til rette for mer verdiskaping i dette landet. For det er verdiskapingen som sikrer velferden, som gir jobber, gode lokalsamfunn, eksport og utvikling av samfunnet. Verdiskapingen gjør det mulig å fordele verdier, bibeholde og videreutvikle det Norge vi alle ønsker oss.
For at verdiskapingen skal få best mulige kår, må næringspolitikken være fremoverlent. Skattepolitikken må være internasjonalt konkurransedyktig. Industriutvikling, forskning og teknologiutvikling må innrettes slik at Norge gis et løft. Samtidig må Norge avbyråkratiseres. Og vi må ha mer velferd/vei/helse/skole for hver krone vi bruker.
Norsk Industri er engasjert i arbeidsgiverspørsmål overfor arbeidstakerorganisasjonene og for den enkelte medlemsbedrift. Våre advokater bistår våre bedrifter innen arbeidsrett.
Tariff- og lønnsforhandlinger er et annet viktig arbeidsfelt for oss. Vi forhandler alle overenskomster på vegne av våre medlemsbedrifter. Norsk Industri og Fellesforbundet forhandler hvert annet år frem den såkalte "frontfagmodellen", i øvrige år er det LO og NHO som forhandler. Skulle medlemmer trenge juridisk bistand, trer våre advokater til.
Vi er med rette stolte av at våre medlemsbedrifter gjennom mange år har jobbet målrettet med HMS og at industrien derigjennom – som eneste sektor – har overoppfylt IA-avtalen. Industrien har det laveste sykefraværet i norsk arbeidsliv.
Teknologi er driveren for en mer effektiv industriproduksjon. Og industrien er en sterk pådriver for et grønnere Norge. Veikart for ulike industribransjer er utarbeidet. Disse peker i retning av en fremtid med vesentlig lavere utslipp, samtidig som produksjonen kan økes. Konkurransekraften øker når fremtidens teknologi tas i bruk i dag.
Norsk Industris historie skriver seg tilbake til 1889. I 1908 ble De Mekaniske Værksteders Landsforening, M.V.L., etablert. Formålet var "... at ordne Arbeidsforhold saavel til Arbeideres som Eieres og Arbeidsgiveres Tarv, samt Overenskomster hvor fælles Opptræden ansees ønskelig".
I 1907 ble Norges første landsomfattende tariffavtale opprettet mellom de verkstedene og støperiene som var medlemmer, og fagforbundene som hadde medlemmer ansatt i M.V.L.-bedriftene. Dette var Verkstedoverenskomsten, som senere har dannet mønster for overenskomster i en rekke fag og for en rekke tariffområder.
M.V.L. utviklet seg i takt med den økende industrialiseringen av Norge. Mange nye industribransjer har kommet til i de hundre årene som har gått. Inntil 2006 var disse organisert i to store grupperinger på arbeidsgiversiden: Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustriens Landsforening (PIL). TBL hadde sitt utspring i M.V.L., mens PIL ble dannet i 1992 ved en fusjon mellom tidligere foreninger for treforedlings-, metallurgisk, emballasje- og kjemisk industri. Noen år senere også kom bergindustrien inn.
Sammenfallende interesser og et ønske om større slagkraft førte til sammenslåingen av PIL og TBL, og etableringen av Norsk Industri fra og med 1. januar 2006.
Som medlem i Norsk Industri kan vi tilby mange gode fordeler, juridisk bistand, påvirkningsmuligheter, faglig nettverk mm.