2 Behov for helhetlig satsing på utdanning, forskning og innovasjon

En helhetlig satsing på forskning, innovasjon og utdanning er helt nødvendig for å nå målene om en storstilt og bærekraftig kraftproduksjon fra havvind på norsk sokkel og utvikle en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri.

Forskning og innovasjon er essensielt for å redusere kostnader, øke industriell kapasitet, og for utvikling av nye konsepter, forretningsmodeller, og en bærekraftig utnyttelse av havvindressursene. Manglende satsing kan medføre at våre komparative fortrinn forvitrer, og at vi taper markedsposisjoner knyttet til fremtidens utvikling av havenergi. Norsk leverandørindustri har komparativt fortrinn gjennom kapasitet og kompetanse, bygd opp gjennom olje og gass aktiviteter i Nordsjøen. Etter hvert som andre internasjonale aktører får bygd opp kapasitet og kompetanse gjennom havvindprosjekter vil vårt nasjonale komparative fortrinn forsvinne. Det er behov for å videreutvikle eksisterende kompetanse og industri, og i tillegg utvikle ny kunnskap og innovative forretningskonsepter. Havvind er et viktig satsingsområde i den norske forsknings- og innovasjonsstrategien Energi21, i EU og globalt, blant annet i USA, Japan, Sør-Korea, Brasil og Kina. Forskning lønner seg. Effektstudien av 48 ulike energiforskningsprosjekter viser en realisert økonomisk effekt som er fire ganger større enn selve investeringene, og potensielt 25 ganger større.

Sterke nasjonale forsknings – og innovasjonsmiljøer vil være attraktive samarbeidspartnere for europeiske aktører, og gi tilgang til både markeder og resultater med betydning for norsk industri, næringsliv og forvaltning.

Skal Norge lykkes med å utvikle havvind på norsk sokkel, er det helt nødvendig å oppskalere utdanningssystemet innen flere fagdisipliner. Grunn-, etter- og videreutdanningene må styrkes og tilpasses fremtidens behov for kompetanse og kapasitet. Industrien vil trenge arbeidskraft med både teoretisk og praktisk yrkesfaglig kompetanse. Totalt er det estimert et behov for 1900 flere studieplasser sammenlignet med dagens tilbud på master, bachelor og yrkesfaglig nivå[1]. Eksempler på grunnleggende kunnskap som kreves er vist i figuren under.

Norge har et solid fundament å bygge videre på når det gjelder utdanning av kandidater til havvindindustrien. Store deler av dagens utdanningstilbud og fagretninger er relevante, om enn verdikjeden i havvindnæringen er kompleks med behov for arbeidskraft med ulik type og sammensatt kompetanse. Dette bør reflekteres i utviklingen av utdanningsprogrammene.

Det er helt essensielt å se satsing på forsknings- og innovasjon innen havvind i sammenheng med utdanningstilbudet og fremtidig rekruttering av arbeidskraft til havvindindustrien. Næringsrettet forskning innen havvind vil styrke kvaliteten og attraktiviteten til studieprogrammene og kandidatene som uteksamineres.

Den internasjonale- og nasjonale energiomstillingen bidrar til skjerpet konkurranse om relevant kompetanse og arbeidskraft. Det er allerede utfordringer i Norge knyttet til rekruttering av relevante fagfolk innen energi, og det er derfor viktig å få økt utdanningskapasiteten, også etterutdanning, for å sikre realisering av havvindprosjektene. Det må arbeides aktivt med å øke antall videregåendeelever som fordyper seg i realfag.

Landene med best vilkår for industribygging vil vinne de beste posisjonene og lykkes i fremtidens havvindmarkeder. Teknologi- og markedsutviklingen går raskt og det gjelder for Norge å holde tempoet i den akselererte utviklingen. Vi må planlegge og starte utvikling av fremtidens kompetanse og arbeidskraft nå. Det er behov for å styrke dagens forsknings- og innovasjonsinnsats og utdanningsplattform innen havvind.

Følgende tiltak anbefales for å sikre en helhetlig satsing på utdanning, forskning og innovasjon innen havvind:

• Utarbeide en helhetlig, samordnet og offensiv nasjonal strategi for forskning, innovasjon og utdanning, innen havvind med klare ambisjoner for 2025, 2030, 2035, osv. frem til 2050.
• Skalere opp finansiering av forskning, innovasjon og utdanning for å sikre havvindaktørene relevant kompetanse og arbeidskraft. Et rimelig volum vil være 2 prosent av investeringene i norske utbygginger, som vil tilsvare om lag 1 milliard per år over 20 år[2]. Alternativt kunne det være 2 prosent av omsetningen for norsk havvindindustri, som ville bety 2 milliarder NOK årlig, gitt at omsetningen i 2030 forventes å være 100 milliarder kroner.
• Å realisere ambisiøse mål innen havvind vil kreve en nasjonal målrettet finansiell satsing utover det som normalt tildeles gjennom virkemiddelapparatet. Flere departementer bør stå bak denne satsingen. Erfaringene fra oppbyggingen av olje- og gassindustrien kan være en læringsplattform for hvordan finansieringen kan struktureres.
• Styrke internasjonalt samarbeid på forskning, innovasjon og utdanning, med mål om å forsterke nasjonal kompetanse, utvikle norsk havvindindustri og vinne posisjoner i det internasjonale markedet.
• Følge opp på anbefalingene fra Nasjonalt eksportråds eksportstrategi for havvind finansiering til å kunne ta en ledene rolle i et European Centre of Excellence på havvind, samt etablere program for samarbeid med utvalgte land som i tillegg til EU er av særlig interesse for norsk industri, f.eks. Brasil, Japan, Sør-Korea, USA, m.fl.
• Etablere gode samarbeidsarenaer hvor næringsliv, myndigheter, og utdanningsmiljøer designer programmer for ordinære studier, og etter- og videreutdanning som sikrer tilgang til arbeidskraft med relevant kompetanse for havvindindustrien. Dette vil innebære samarbeid mellom det offentlige og private både når det gjelder faglig profil og finansiering.
• Det må allokeres offentlige midler til oppskalering og videreutvikling av relevant utdanning, fra yrkesutdanning til ph.d. -nivå, samt etterutdanningstilbud.
• Det er behov for å styrke utdanningssystemet, og forskning- og innovasjonsinnsatsen innen havvind umiddelbart. Det vil ta tid å utdanne personell/kandidater med relevant kompetanse, som næringslivet vil trenge for å realisere regjeringens havvindstrategi.
• Ved tildeling av lisenser og offentlig støtte til utbygging av havvindanlegg, herunder både kommersielle parker og demonstrasjonsanlegg, bør følgende tas med for å sikre mest mulig nytte fra anleggene:
  • Utbygger må investere i forskning og innovasjon (etter modell fra OG FOT).
  • Det må stilles krav til innsamling av relevante måledata
  • Data fra havvindparkene må tilgjengeliggjøres for FoU
• Forskning og innovasjon er helt essensielt for kunne realisere en bærekraftig havvindutbygging og en internasjonalt konkurransedyktig leverandørindustri. Innsatsen må dekke hele bredden fra grunnleggende langsiktig forskning til anvendt og industrielt rettet forskning og innovasjon, herunder også investering i infrastruktur for forskning, test og demonstrasjon.

[1] Menon Economics, 2023, Kompetansebehov i den norske havvindnæringen fram mot 2035
[2] CAPEX for 30 GW havvind vil være omkring 1000 milliarder NOK, tilsvarende 50 milliarder NOK årlig i 20 år.