Norsk Industri har samlet inn tall på personskader siden 1996. Siden den gang har det vært en formidabel reduksjon i skadefrekvensen. Fra H2-verdi i 1997 på 44 til 8 i 2024

Personskadefrekvensen er et reaktivt mål og gir bare et delvis bilde av HMS-standarden i bedriften. En lav H1 eller H2 er for eksempel ingen garanti for at det ikke kan inntreffe en alvorlig hendelse. I tillegg er denne frekvensen sårbar for underrapportering. Vi erfarer at bedrifter som har dette som KPI og/eller betaler ut bonuser ved lav H2- eller H1-verdi, vil få underrapportering.

Likefullt er personskadefrekvens et mål på HMS som er veldig utbredt selv om vi erkjenner at det er motstrid mellom målet om færrest mulig hendelser og størst mulig åpenhet. Vi samler derfor fortsatt inn disse tallene, men ber bedriftene legge mer vekt på å få inn rapporter fra ansatte på alle hendelser (særlig alvorlige nesten ulykker) og legge mindre vekt på å bli "best" i statistikken. Den viktigste benchmarkingen er med seg selv- internt i egen bedrift. Avdekking av alvorlige nesten-ulykker er en viktig forebyggende indikator og kunnskap om disse kan bidra til å redusere sannsynligheten for alvorlig personskade.

• Rapport fra Sikkerhetsforum: Læring etter hendelser (havtil.no)
• Samarbeid for Sikkerhet: Sikkerhetsfilmer
• Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg: Læringsark
• Sikkerhet, lederskap og læring – HOP i praksis

> Last ned veileder for personskadestatistikk i Norsk Industri

> Rapporteringsskjema personskade

1.1: Hva er en H1-skade?
Det er en fraværsskade. En arbeidsrelatert personskade i forbindelse med utøvelse av arbeid i arbeidstiden, som gjør at den ansatte ikke kan gå på arbeid påfølgende dag. Betegnelsen LTI (lost time injury) beskriver det samme.

1.2: Hva om en person skader seg på jobb fredag, har fri i helgen og så er tilbake på jobb mandag. Kan det da være en fraværsskade?
Ja, det skal registreres som en fraværsskade (H1), dersom det ville blitt fravær dagen etter om dette var en arbeidsdag. Det forutsetter imidlertid at fraværet er knyttet til skaden og dokumentert av lege. 

1.3: Hva om en person skader seg på jobb på en torsdag, jobber fredag og så blir borte i tre dager i påfølgende uke?
Dersom årsaken til fraværet med overveiende sannsynlighet er skaden som inntraff torsdagen, så skal dette registreres som en H1-skade. Se mer i veilederen under pkt. 3.5.4 s.7.

1.4: Hva om en person skader seg og kommer tilbake på jobb dagen etter, men kun kan arbeide redusert arbeidstid?
Hvis ansatt kan stille på jobb, selv om det er med redusert arbeidstid pga. skaden, så skal det registreres som en H2-skade (skade som gir omplassering til annet arbeid/ redusert arbeidstid). 

1.5: Ansatt som kuttet seg i hånden kom på jobb dagen etter. Men etter tre dager fikk han vondt og måtte til lege for å få antibiotika. Førstehjelp eller medisinsk behandling (H2 skade)?
Dersom årsaken til smerten er at sårbehandlingen i utgangspunktet ikke var god nok, slik at vedkommende egentlig burde blitt gitt medisinsk behandling, så skal det klassifiseres som en H2 skade. Dersom det er manglende personlig hygiene i etterkant, eller at vedkommende ikke har tatt nødvendig hensyn til såret ellers som gjør antibiotika nødvendig, vil det fremdeles være en førstehjelpsskade.

2.1: Når er det en skade?
Generelt er det tre kriterier som skal oppfylles for at en personskade skal registreres som arbeidsrelatert hendelse. Det inntreffer plutselig og uventet og skjer:

• på arbeidssted,
• i arbeidstid og
• i tilknytning til arbeid. 

2.2: Skal skader som oppstår på vei til jobb registreres?  
Skade som oppstår på vei til arbeidssted skal ikke registreres. Skader som oppstår på jobbrelatert reise, skal registreres.

2.3: Skal skader som oppstår når arbeidsgiver har leid inn buss for å frakte ansatte til arbeidssted registreres?
Ja, siden dette skjer i arbeidsgivers regi, skal skade registreres. 

2.4: Skal en skade en ansatt pådrar seg på treningsrommet til bedriften i arbeidstiden registreres?
Tre kriterier (se spørsmål 2.1 over) skal oppfylles: Trening er IKKE arbeid og en slik skade skal dermed ikke registreres. 

2.5: Skal skade som følge av at ansatt faller på bedriftens parkeringsplass, vrikker benet og blir borte i flere dager, telle som fraværsskade?
Ja, skader som skjer på arbeidsgivers område eller på området som leies av arbeidsgiver til bruk for parkering for ansatte, regnes som arbeidsplass. Skaden skal derfor registreres. 

2.6: Skal personskade som skyldes at man snubler og faller på flatmark (uten hinder i veien), overtråkk osv. registreres som arbeidsrelatert skade?
Dette vil bero på omstendighetene. Dersom dette skjer på arbeidsplassen, under eller i forbindelse med arbeid, rapporteres dette som en skade.

2.7: Skal kink i ryggen som oppstår ved f.eks. å knyte skolissen registreres som arbeidsrelatert skade?
Nei.

2.8: En ansatt har en kjent svakhet / skade, f. eks. vondt i kneet, ryggen el. Den skadde kjenner ingen spesiell smerte når arbeidet starter, men får i løpet av arbeidsdagen så vondt at arbeidet må opphøre. Er det da en arbeidsrelatert skade?
Her må det utvises skjønn. Bedriftshelsetjenesten, arbeidsleder og den ansatte selv kan være med å vurdere om det kun er den kjente svakheten som har blitt trigget eller om det f. eks. er ensformig arbeid, ugunstige arbeidsstillinger, overbelastning i arbeidsdagen som er årsaken. Ville f. eks. en kollega kunne fått like vondt av det arbeidet som er utført?

3.1: Vi har en ansatt som vi betaler lønn, og som på oppdrag i utlandet skader seg. Skal denne telles med?
Ja. Dersom en person som er ansatt i Norge skader seg på jobbreise i utlandet så skal skaden tas med, som om personen hadde vært på jobb i Norge (se spørsmål 2.1).

3.2: Hvis en person skader seg på oppdrag for egen bedrift på et arrangement etter arbeidstid – skal det da registreres?
Ja, hvis skaden inntraff når personen var på et obligatorisk arrangement i jobbregi. Hvis skaden skjedde på et frivillig arrangement eller på den ansattes fritid, skal den ikke registreres.

4.1: Hva innebærer "omplassert til alternativt arbeid"?
Dette tilsvarer "restricted work" ihht. OSHA's definisjoner. Den ansatte kan da pga skaden ikke utføre eget arbeid, men kan utføre alternativt arbeid. Bedriften tilrettelegger arbeidet for den ansatte slik at det blir mulig å utføre en jobb, til tross for skaden. Dette er i tråd med IA-avtalens intensjoner. Det er viktig at tilretteleggingen skjer i samarbeid med - og i forståelse med den ansatte. 

Generelt bør alle ansatte i bedriften være kjent med at det vil bli forsøkt tilrettelagt for alle som av en eller annen grunn får redusert arbeidsevne i en periode. 

4.2: Hvor stor må relevansen til eksisterende jobb være i forbindelse med omplassering til alternativt arbeid?
Ingen grenser så lenge det er arbeid som normalt utføres i bedriften. Hjemmearbeid er ikke OK, med mindre det er en normal del av arbeidet til vedkommende, eller at det av andre årsaker er den mest praktiske løsningen. 

5.1: Kan man bruke anslått prosent som er ment å dekke indirekte timebruk i prosjektet?
Ja, hvis en har grunnlag for å gjøre korrekte estimater er dette mulig. Dette kan f. eks. være nødvendig på enkelte fastprisjobber hvor faktisk medgått tid ikke lar seg dokumentere.

6.1: Hva menes med «nødvendig medisinsk behandling» og hva kan være eksempel på det?
En arbeidsrelatert personskade uten fravær (H2-skade) regnes som en skade som har ført til nødvendig medisinsk behandling av medisinsk personell. Dersom en kollega renser et sår og setter på plaster regnes dette IKKE som medisinsk personell. Diagnostisering av medisinsk personell alene regnes heller ikke som behandling. Dette fordi det er viktig å kunne sende en person til lege/ sykepleier for å innhente en annen vurdering eller en såkalt "second opinion". Dersom medisinsk personell mener det ikke er nødvendig med behandling, ja da klassifiseres skaden som førstehjelpsskade. Ved behov for behandling, klassifiseres skaden som en H2-skade. Se andre eksempler i tabellen, s. 10 i veilederen.

7.1: Medlemmer av Norsk Industri rapporter skader på egne ansatte og egne underleverandører. Underleverandørene kan også være medlem av Norsk Industri og rapportere inn egne ansattes skader. Blir skadene dobbeltrapportert?
Ja, samme skade blir da talt to ganger. Dette er imidlertid ikke er et problem. For det første rapporterer ikke Norsk Industri antall skader videre- men regner antall skader om til skade frekvens. Det at det ligger inne noen ekstra skader og ekstra arbeidede timer vil dermed ikke influere nevneverdig på frekvensen. For det andre vil disse skadene bli rapportert i hver sin kategori- I det ene tilfellet som "ansatt" og i det andre tilfellet som "kontraktør". Hovedpoenget er altså å følge med på skadefrekvensen.

7.2: Finnes det sammenliknbar statistikk som den Norsk Industri har, for Norge?
Andre bransjer som f.eks. Byggenæringens landsforening og Energi Norge har en egen personskadestatistikk med sammenliknbare tall som de vi har i Norsk Industri. Men det finnes ikke sammenliknbare tall for Norge totalt sett. Oversikt over arbeidsulykker finnes også eks. hos Arbeidstilsynet, SSB og STAMI.