Markedsutsiktene knyttet til nye segmenter er imidlertid positive, men denne utviklingen må skje med vesentlig større lønnsomhet om spesielt verftene skal kunne bygge opp ny egenkapital til å ha nødvendig finansiell soliditet.

Den maritime klyngen på Møre har i flere sammenhenger blitt betegnet som den «perfekte industriklynge», med både rederi, designselskaper, utstyrsleverandører og verft innenfor et geografisk avgrenset område. Redusert nybyggingsaktivitet innen offshore-segmentet og redusert lokalt eierskap i rederiene, har hatt betydning for sammensetningen av industriklyngen. De nye kundegruppene, som cruise, kommer i større grad «utenfra». Dette vil kunne ha betydning for samhandlingsmønsteret – både i positiv og negativ retning. Krav og innspill fra andre markeder gir grunnlag for nyskaping og innovasjon, samtidig som det på kort sikt kan være en begrensning for effektivitet og slagkraft for klyngen.

Analyser av de maritime næringene viser nå en gradvis bedring i omsetning og verdiskaping for både verft og utstyrsleverandører. «Grønn Maritim»-analysen fra Menon Economics viser også at verdiskaping per ansatt er betydelig høyere for «grønn maritim» enn for gjennomsnittet av norsk næringsliv utenom olje og gass. Menon konkluder derfor med at «...vekst i grønn maritim vil gjøre Norge rikere, og rikere enn om veksten skjer i et gjennomsnitt av andre næringer i fastlands-Norge».

Økning i etterspørsel etter «grønn maritim teknologi», har utfordret innovasjon og teknologiutvikling, og har for både verft og utstyrsleverandører vært et viktig supplement. Dette har også gitt bransjen en ledende posisjon internasjonalt innenfor dette området.

Ville man hatt den samme posisjonen innenfor «grønn maritime» i dag dersom ikke nedgangen fra offshoremarkedet i 2014 hadde skjedd og frigjort kapasitet til nye satsinger?

> Les mer og last ned rapporten

Sintef peker på at slike nye næringer vil kunne gi et betydelig mulighetsrom for ny verdiskaping og sysselsetting. Sintef indikerer en «tilleggsvekst» på 20-25 prosent knyttet til aktiviteter innen flytende havvind og karbonfangst og -lagring.

Sintef peker også på viktigheten av at næringen gis gode rammevilkår for innovasjon og utvikling både på kort og lang sikt. Hjemmemarkedet vil være helt sentralt for å bygge ny kompetanse og utvikle teknologi som har et globalt markedspotensial.

Det pekes videre på økte markedsmuligheter innen miljøvennlig skipsfart, autonomi og digitalisering, så vel som nye framvoksende næringer.

Teknologiutvikling

• Teknologiutvikling for miljøvennlige løsninger og avkarbonisering av skipsfarten må ta høyde for utvikling av flere teknologier og bruk av energibærere.
• Nye løsninger som gir faktiske energibesparelser blir en viktig del av bildet.
• Autonome fartøy skaper nye utfordringer knyttet til sikkerhet og driftsmønster.
• Digitalisering vil gi nye muligheter for innovasjon og effektivisering, både knyttet til design og bygging av skip, så vel som til operasjon, drift og vedlikehold.

De mest grunnleggende er:

• Rigide finansieringsordninger sammenlignet med de endringer som industrien selv initierer.
• Behov for større bredde og skala på ulike utviklingsløp rettet mot miljøvennlig skipsfart.
• Næringen preges av få felles utviklingsløp, særlig knyttet til digitalisering og automasjon.
• For svak kobling mellom utviklingsløp og verifisering av resultat, og dermed manglende forståelse av effekten av de ulike teknologivalg.

Figur 7a og 7b viser en begrenset økning for verftene, men et stort potensial for utstyrsleverandørene.

En del av forklaringen vil være at produktene og prosjektene som leveres, for eksempel innen havvind, forventes å ha en høyere «added value» enn dagens produktmiks.

Men, man kommer nok ikke utenom at produktivitet og effektivitet må styrkes i alle ledd, for eksempel gjennom større volum og serieproduksjon, samt økt grad av digitalisering, automatisering og robotisering etc. Dette vil kreve ny kompetanse og evne til samhandling gjennom verdikjeden.

I spørreundersøkelsen som Menon Economics utførte for Norsk Industri i forbindelse med Utstyrsrapporten 2019 kommer det frem at to tredjedeler av bedriftene er enige i at det er behov for ny kompetanse. Samtidig gir svarene en klar tilbakemelding på at dagens kompetanse fortsatt er relevant og ikke utdatert. Det som påpekes er at det vil bli behov for en annen type kompetanse i tillegg til det man har i dag.

Det er særlig fagområdene «Engineering» og «Digital kompetanse» det er behov for å styrke, samtidig som styrket yrkesfag- og markedskunnskap er viktig.