Norske industribedrifter har lange tradisjoner for gode samarbeidsforhold, trygge og helsefremmende arbeidsplasser samt produkter og prosesser som hevder seg godt i internasjonal konkurranse – ikke minst på grunn av medarbeidere med høy kompetanse og god samhandling. Denne tradisjonen gir føringer og ambisjoner til en arbeidsgiverpolitikk i verdensklasse.

Industrien har i mesteparten av etterkrigstiden vært retningsgivende for øvrige tariffområder i lønnsforhandlingene i Norge. Opplegget for forhandlingene bygger på at lønnsveksten må tilpasses det konkurranseutsatt sektor over tid kan skape og leve med. Slik sikres en lønnsfastsettelse i samfunnet som avspeiler den reelle verdiskapingen og produktivitetsutviklingen i næringslivet. Men partssamarbeid handler om mye mer enn tariffoppgjør og lønnsforhandlinger. Det er mer enn trepartssamarbeidet. Det handler også om bedriftsdemokrati, hverdagsinvolvering, om mål, vilje og evne til å finne løsninger sammen i den enkelte bedrift. Det er ikke ett svar på hvordan partssamarbeidet praktiseres eller bør praktiseres i bedriftene. Men ordningene har massiv oppslutning, og er godt forankret i strukturer og samarbeidsfora ute i bedriftene og mellom partene.

God arbeidsgiverpolitikk tiltrekker seg attraktive medarbeidere, sørger for å utvikle ansattes kompetanse, bidrar til høy HMS-standard, produktivitet i verdensklasse og en nødvendig omstillingsevne. En god arbeidsgiverpolitikk skjer derfor ikke på bekostning av de ansatte, men er til felles beste. Det er en forutsetning for å utvikles og vokse som bransje og som enkeltbedrifter.

Norske industribedrifter skal skape verdier og tilby trygge, utviklende og helsefremmende arbeidsplasser. Vår nullvisjon er at ingen gjennom sitt arbeid skal bli skadet eller syke av å jobbe i industrien, men at arbeidshverdagen skal bidra til sunne holdninger, trygge omgivelser, stimulerende utvikling og meningsfulle oppgaver. Et trygt og helsefremmende arbeidsliv er viktig både for bedriften og de ansatte, for rekruttering, for omdømme og for industriens konkurransekraft. Vi ønsker et seriøst arbeidsliv og en arbeidsgiverpolitikk der alle ledd i verdikjeden bidrar til en bærekraftig virksomhet hvor miljømessige, sosiale og økonomiske hensyn spiller sammen.

Vår ambisjon for arbeidsgiverpolitikken er at den skal styrke bedriftenes attraktivitet og konkurransekraft.

Globalisering

De siste årene har globaliseringen økt, selv om det har vært noen tilbakeslag og tendenser til proteksjonisme. Norge har en åpen økonomi og er avhengig av tilgang til verdensmarkedene, spesielt for industrien som er internasjonal i sin karakter. Det betyr også global konkurranse hvor Norge, med et generelt høyt kostnadsnivå, må møte konkurransen gjennom effektivitet, høy kvalitet på produkter og tjenester, og en innovasjonskraft som gir konkurransefortrinn.

Partssamarbeid i en ny tid

Et mer fragmentert arbeidsliv, nye næringer og endret arbeidsdeling, økt internasjonal konkurranse, nye forretningsmodeller og fremvekst av flere individuelle ordninger (freelancere mv.), gjør at den tradisjonelle organiseringen av partsamarbeidet utfordres og er i endring.

Når vi retter blikket fremover, er vår målsetting at vi fortsatt skal ha et seriøst arbeidsliv med kompetente medarbeidere, og et velfungerende partssamarbeid. Dette skal danne grunnlag for en vekstkraftig og bærekraftig industri som skaper de jobbene vi trenger for å finansiere velferdssamfunnet. For å lykkes i dette, må bedriftene være konkurransedyktige. Da må myndigheter, partene i arbeidslivet og andre samfunnsaktører spille på lag, og også fange opp og tilpasse seg de endringer som skjer i arbeidsmarkedet. Det stiller store krav til oss alle om både å hegne om det som fungerer bra og ta nye grep for å sikre at vi som land, bedrifter og ansatte fortsatt henger med.

Det grønne skiftet

Klimaendringene betyr behov for endringer i næringsstrukturer, hva som produseres og ikke minst hvordan det produseres. Stadig mer omfattende krav til miljø- og klimaforhold har allerede forandret industrien og forretningsmodeller, og kan utfordre det organiserte arbeidslivet som igjen kan utfordre mulighetene for teknologioverføring på tvers av bransjer. For enkelte virksomheter vil dette medføre utfordringer på grunn av sviktende markeder eller strengere krav med krevende investeringer. For andre virksomheter kan sterkere klima- og miljøkrav åpne nye markeder og løsningsmuligheter. For de fleste betyr likevel det grønne skiftet omstillinger og endringer både med hensyn til kompetanse, teknologi og organisering.

Digitalisering og raske teknologiendringer

Økt og raskere digitalisering gir utfordringer for noen, men grunnleggende vil dette kunne være til fordel for norske industrivirksomheter med sitt høye kompetansenivå og evne til omstilling og samarbeid (se SINTEF-rapporten «Lær av de beste», Gaute Knutstad & Hans Torvatn, 2020). Den norske modellen på virksomhetsnivå gir oss et unikt fortrinn i digitaliseringen. Men digitalisering vil også kreve økt kompetanse hos ansatte og ny teknologi, og økt kompetanse legger til rette for endret organisering for å få ut full effekt av de mulighetene ny teknologi gir.

Fem viktige funn

Viktige funn som kommer ut av rapporten om industriell digitalisering er:

• Aktiv deltakelse i nasjonale og internasjonale arenaer er avgjørende for å kartlegge ny teknologi og leverandører.
• Driftsnær ledelse er avgjørende, og medarbeideres eget engasjement og kunnskapstørst øker bedriftenes muligheter for å fange opp ny teknologi og nye forretningsmodeller.
• Innhenting av spisskompetanse til egen virksomhet som bidrag til systematisk konseptutvikling, gir stor effekt.
• Bedriftene har gode erfaringer med å implementere noen få teknologier av gangen, for å sikre en vellykket digitalisering.
• Digital transformasjon forsterker den norske modellen og verdiskapingen.

Disse funnene får betydning, og utfordrer bedriften og ansatte. Utvikling skjer raskt, nye fag kommer opp, mens andre forsvinner, og kompetansebehovet endres. Dette setter krav til både ledelse og ansatte for å få på plass gode omstillingsprosesser hvor kompetansebehovene dekkes på en god måte, og hvor organisering av virksomheten må kunne være fleksibel og endres raskt.

Kamp om arbeidskraften

Vi har i en årrekke hatt et stramt arbeidsmarked med lav ledighet. Det har for flere yrkesgrupper vært til dels krevende å få tak i nok, kvalifisert arbeidskraft. Selv om det periodevis vil være (konjunktur-)svingninger, må det forventes at bedrifter og bransjer må kjempe om den kvalifiserte arbeidskraften. Dette betyr at industrien må være, og oppfattes som, en attraktiv bransje å jobbe i. Attraktiviteten vil måtte skapes gjennom meningsfulle og spennende jobber som gir muligheter for utvikling. Arbeidstid og kompensasjonsordning vil være blant kriterier som også vektlegges.