Internasjonalt har det nå blitt mer fart i oljeinvesteringene, men generelt blir nok 2020 et år med svært stor usikkerhet internasjonalt. Veksten hos handelspartnerne er fortsatt lav. I år er det krevende å lage en makroprognose for industrien, fordi materialet spriker og representativiteten i materialet varierer på bransjer. Dette har vi søkt ivaretatt. Av de 100 bedriftene i utvalget med størst omsetning, spår hele 30 av dem tosifret vekst i omsetningen inneværende år, mens bare fem spår tosifret omsetningsfall. Bedrift-ene på topp 30 i omsetning har jevnt over relativt små utslag. Det er de «mellomstore» bedriftene (omsetning i intervallet 100-700 millioner årlig) som ser ut til å få best omsetningsvekst i år.

For eksport går forskjellen mer mellom bransjer. Norsk sokkel kom seg raskere etter oljeprisfallet enn sokler i andre land. Så i år kommer den store eksportveksten til utenlandske oljeprovinser. Her er eksportveksten tosifret. For annen eksportindustri er vår prognose ensifret positiv. Dette innebærer at eksportveksten fortsatt er bredt fundert. En historisk svært svak kronekurs bidrar fortsatt godt til konkurranseevnen på eksportmarkedene, eksportveksten kan derfor fortsette på tross av generell avmatning internasjonalt.

Med en viss usikkerhet våger vi oss å spå, totalt for industrien under ett, en omsetningsvekst på to-tre prosent, her-under en eksportvekst på ca. syv prosent. Eksportprognosen baserer seg på at de mange faresignalene internasjonalt ikke eskalerer gjennom året.

Industriens sysselsetting (fast ansatte) spås ganske stabil. I fjor økte innleie brått. Det er mest prosjektbaserte bedrifter, og særlig verftene, som i størst grad må leie inn mye arbeidskraft. Dette gjelder særlig i en første fase av en brå konjunkturoppgang som vi så innen oljeindustrien i fjor. I år faller innleie signifikant, ettersom markedet roer seg og noen større prosjekter som krevde svært mange medarbeidere innenfor en kort tidsperiode, nå går mot slutten.

2020 blir tredje året på rad med høye industriinvesteringer i nye maskiner og nytt produksjonsutstyr. Fjoråret var «all time high» for investeringer siden finans-krisen, med godt over 50 milliarder investert i Norge. Mesteparten av investeringene har vært gjort for å øke produksjonskapasiteten, og noe har vært gjort for å øke produktiviteten og tilfredsstille miljøkrav. Dermed har industrien en høyere produksjonskapasitet i starten av året enn for et år siden.

Årets rapport

I årets rapport varsler medlemmene om bærekraftskrav fra omverdenen. Særlig fra kunder, men også finansmarkedet ved investorer og bank/finans. Klimarisiko har kommet raskt på dagsorden. Prosess- og oljeindustrien investerer og innoverer for å få ned egne utslipp. Teknologiutviklingen innen blant annet maritim utstyrsindustri, CCS (karbonfangst og -lagring) og havvind bidrar til å få ned klimautslipp i Norge, og ikke minst internasjonalt via norske bedrifter med betydelig eksport av løsninger. Norske industribedrifter ligger i front på teknologiske løsninger som vil utgjøre en forskjell fremover.

SINTEF rapporterer om digitalisering i industrien der norske industribedrifter lar egne ansatte eksperimentere og langt på vei bestemme hvordan digitalisering best kan gjennomføres i praksis, der de ansatte staker ut kursen. Spesielt operatører får teste og leke seg med nye teknologier som uttesting av VR, smartklokker, app'er og roboter, før større beslutninger tas. I sum er dette spennende historier om en industri der engasjerte ansatte er viktigste ingrediens for å utvikle bedriftene mot økt konkurransedyktighet og en mer bærekraftig retning. Norske fortrinn med flate strukturer og korte veier mellom yrkesgrupper blir ikke bare bekreftet, men forsterket.

Særnorsk grunnrenteskatt på en opp-drettsnæring som beveger seg til havs, opp på land og i økende grad investerer i andre land, håper vi forblir en NOU-sak uten konsekvenser. Hvis man innfører grunnrenteskatt der, vil en rekke andre bransjer bli fulgt opp i kjølvannet. Slik inn-føres betydelig politisk risiko på ønskede investeringer i Norge. Avviklingen av maskinskatten i kommunene møter lokal motstand i form av retakseringer. En rekke industribedrifter gikk fra avgiftsfritak på gass i fjor til full avgift fra i år. Dette er en uakseptabel merbelastning i løpet av få måneder, som vi håper heller kan bli faset inn over noen år.

2020 blir året da det næringsrettede virkemiddelapparatet kan bli justert. Vi ser frem til at særlig eksportinnsatsen blir mer kundeorientert.