1 Utviklingen i industri i 2020
2020 har vært et krevende år for industribedriftene med meget høy usikkerhet. Forskjellene mellom bransjene og bedriftene har vært svært store gjennom 2020. De største utfordringene har vært pandemien og fallet i oljepris, som inntraff omtrent samtidig i mars. Mest positivt for leverandørindustrien var oljepakken som ble vedtatt av Stortinget før sommeren. Mest positivt for eksportbedriftene har vært svekkelse av kronen ved utbruddet av pandemien, og kronen var svak gjennom 2020.
1.1 Verdiskaping
Verdiskapingen i industri- og bergverksbedriftene økte med et par milliarder kroner til 233 milliarder kroner i 2020, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå. Verdiskapingen økte kraftig i starten av året før den falt fra mars til august. Deretter var nivået på verdiskapingen stabilt gjennom høsten. Målt i faste kroner var det en nedgang i verdiskapingen på 8 milliarder kroner til 220 milliarder kroner. Statistisk sentralbyrå gjør også en beregning av volumkomponentene i verdiskapingen med vekst i første kvartal, kraftig nedgang i andre kvartal og vekst i andre halvår. Sammenlignet med tallene fra samme måned ett år tidligere var det vekst i fjorårets tre første måneder, deretter nedgang i alle måneder.
1.2 Sysselsetting
Gjennom pandemien har det vært store svingninger i sysselsettingen i industri og bergverk. Ved starten av 2020 var det om lag 225 000 sysselsatte i fast stilling i industri- og bergverksbedriftene. I tillegg var det om lag 25 000 innleide og 33 000 sysselsatte i tjenestenæringen til petroleumsutvinning, der to tredjedeler er ansatte ved industribedrifter som Kaefer, Aker og Aibel og en tredjedel er ansatte i offshore-rederier.
Fra mars gikk antall sysselsatte i industrien kraftig ned. Blant våre medlemsbedrifter var det bedrifter som permitterte samtlige ansatte i vår. I tillegg var det en kraftig reduksjon i antall innleide ved industribedriftene da det ble vanskelig å reise mellom landene i Europa i mars. Deretter snudde gradvis utviklingen, og de fleste industribedrifter tok tilbake sine ansatte som var permittert.
Ved utgangen av 2020 var situasjonen omtrent den samme som ved starten med nærmere 225 000 fast ansatte, 25 000 innleide fra bedrifter som klassifiseres utenfor industrien og vel 30 000 ansatte i servicenæringen for petroleum. Industridelen av fiskeri/oppdrett er bransjen med størst økning i sysselsettingen det siste året, mens trykking, grafisk, verft og metallvare er de bransjene som har hatt størst nedgang i sysselsettingen det siste året.
Noen bedrifter som permitterte mange ansatte i vår, har i høst ansatt flere personer på grunn av økende etterspørsel. Her er flere bedrifter som selger inn mot konsumentmarkedet. De som fortsatt hadde mange permitterte og/eller færre ansatte mot slutten av året, hadde kunder innen hotell, messer, cruise, fly og annet som fortsatt slet i pandemien.
1.3 Produksjon
Produksjonsindeksen i industrien gikk ned tre prosent i 2020 sammenlignet med 2019, viser foreløpige beregninger. På grunn av fallet i oljepris våren 2020 falt produksjonen i leverandørindustrien gjennomsnittlig med seks prosent i fjor. Det var også nedgang for industri utenom petroleumsklyngen med en reduksjon i produksjonen på 1,5 prosent fra 2019 til 2020. Fra mai i fjor har produksjonsindeksen for disse bransjene steget seks prosent. For noen bransjer i den ikke-petroleumsrettede industrien, som møbel, elektro/data og næringsmiddel, var det vekst i produksjonen i 2020.
Næringsmiddelindustrien økte produksjonen med over to prosent, og var den industribransjen med størst vekst i fjor. Produksjonsnivået i næringsmiddelindustrien var i løpet av annet halvår det høyeste på fire år. Også elektro/data, møbel mv., kjemiske råvarer og trelast noterte høyeste produksjonsnivå på fire år etter utbruddet av pandemien i mars.
Aktiviteten i kraftforedlende industri tok seg opp mot slutten av året, da flere nye fabrikker ble startet opp. Tall fra kraftforbruket viser en aktivitetsøkning på 5,8 prosent i desember sammenlignet med desember 2019, og en økning på 9 prosent fra aktivitetsbunnen i september til utgangen av året.
Bransjen som omfatter trykking og grafisk produksjon utviklet seg svakest gjennom 2020 med et fall i produksjonen på 18 prosent. Både en vedvarende trend i volumet for papiraviser og konsekvenser av pandemien, med mindre behov for trykksaker til distribusjon på alle typer møteplasser, påvirket produksjonen i bransjen. Som figur 1.2 viser er effektene av pandemien fra april den faktoren som reduserer produksjonen i bransjen mest.
Trykking/grafisk er den eneste bransjen i industrien som ikke har fått et oppsving i andre halvår. Samlet for industrien var det en økning i produksjonsindeksen på syv prosent fra laveste nivå i mai til november/desember.
Møbel mv. og verftsindustrien er de bransjene med størst endring i produksjonen gjennom 2020. Fra ett kraftig fall i produksjonsindeksen i april og mai, til en stor vekst i andre halvår:
|
Nedgang frem til mai |
Økning fra mai til høyeste nivå |
Verftene |
37 prosent |
34 prosent |
Møbel |
40 prosent |
90 prosent |
For møbel var det høyeste nivå på produksjonsindeksen i september før den har falt litt tilbake i oktober og november. Mange verft har solid ordrereserve som de flyter på lenge etter at kriser oppstår, med mindre kundene kansellerer ordrene. Fallet for verftene på vårparten skyldes at innleide arbeidstakere i en periode dro ut av Norge.
1.3.1 Utviklingen i Sverige
Industrien i Sverige har klart seg relativt godt gjennom pandemien og industriproduksjonsindeksen var tilbake på nivået før pandemien i løpet av andre halvår. Utviklingen i Sverige er dermed lik utviklingen for industrien i Norge utenom leverandørindustrien til petroleumsnæringen. Som nevnt ovenfor har leverandørindustrien en noe svakere utvikling enn øvrig industri da de ble truffet både at effekten fra pandemien og fallet i oljeprisen. Bil- og bildelindustrien er stor i Sverige og har bidratt svært positivt andre halvår og inn i 2021.
1.4 Eksportmarkedet
Eksportinntektene til fastlandsbedriftene gikk ned med 31 milliarder kroner (6,5 prosent) til 442 milliarder kroner. Med unntak av metaller var det nedgang i alle store varegrupper fra 2019 til 2020. For industriproduktene var det kraftigst nedgang for varene fra petroleumsraffineriene med 29 prosent, mens maskiner gikk ned 11 prosent og instrumenter fikk redusert inntektene med 7 prosent. Størst nedgang i fastlandseksport var det for elektrisk kraft med 37 prosent. Samlet vareeksport ble redusert med 142 milliarder kroner til 773 milliarder kroner.
En periode i vår var mye av bilproduksjonen i Europa stengt ned i kortere eller lengre perioder. Dette førte til at flere av leverandørene til bilindustrien periodevis stengte bedriftene helt ned. Bedriftene ble startet opp igjen på høsten og har siden den tid produsert for fullt.
Milliarder kroner |
2019 |
2020 |
Endring |
Prosent |
Fisk mv. |
104,0 |
102,0 |
-2,0 |
-2,0 |
Maskiner mv. |
93,1 |
82,9 |
-10,2 |
-10,9 |
Raffinerte petroleum |
70,3 |
50,2 |
-20,1 |
-28,6 |
Metaller |
67,0 |
68,6 |
1,6 |
2,4 |
Kjemiske produkter |
60,8 |
58,9 |
-1,9 |
-3,1 |
Instrumenter mv. |
12,8 |
11,9 |
-0,9 |
-7,0 |
Skogprodukter |
12,3 |
12,1 |
-0,2 |
-1,6 |
Elektrisk kraft |
4,6 |
2,9 |
-1,7 |
-37,0 |
Industrivarer (upetro) |
271,0 |
260,8 |
-10,2 |
-3,8 |
Fastlandseksport |
473,0 |
442,3 |
30,7 |
-6,5 |
Samlet vareeksport |
914,7 |
773,2 |
-141,5 |
-15,5 |
Av de mindre varegruppene for industrivarer var det sterk fremgang for møbel med vekst på 12 prosent (320 millioner kroner) til 3,2 milliarder kroner. I desember økte eksporten av møbler med 39 prosent sammenlignet med desember 2019. Det er også markant fremgang for eksporten av diverse ferdigvarer med 30 prosent vekst. Andre mindre varegrupper som økte eksporten var trevarer, data og teleutstyr med henholdsvis 17, 16 og 6 prosent på årsbasis. Eksporten av malmer mv. hadde god prisutvikling og økte 15 prosent, og innen kjemiske varer økte eksporten av medisiner med 7 prosent.
I eksportmarkedene var det tilbakegang for de fleste land og landområder for eksporten fra fastlandsbedriftene. Økt petroleumseksport til Kina førte til en kraftig økning i vareeksporten, og med god vekst også i importen fra Kina blir de en viktigere handelspartner. Vareeksporten var på over 60 milliarder kroner i 2020, mens vareimporten økte til over 90 milliarder kroner. Kina var dermed vår fjerde største handelspartner for varer, etter Tyskland, Sverige og Storbritannia. I 2019 var også Nederland foran Kina mål i handel.
Milliarder kroner |
2019 |
2020 |
Tyskland |
214,1 |
177,6 |
Storbritannia |
221,8 |
176,3 |
Sverige |
159,2 |
158,0 |
Kina |
114,8 |
152,1 |
Nederland |
130,1 |
102,6 |
USA |
99,3 |
82,7 |
Danmark |
83,6 |
73,8 |
Frankrike |
78,1 |
62,8 |
Polen |
50,3 |
49,6 |
Belgia |
50,2 |
41,6 |
1.5 Hjemmemarkedet
Hjemmemarkedet var preget av både korona og fall i oljepris gjennom 2020. Dette ført til mye lavere produksjon i første halvår og økende tildeling av kontrakter og produksjon i andre halvår.
I tillegg har en del bedrifter opplevd økt etterspørsel fra hjemmemarkedet på grunn av økte behov for materialer til oppussing og lignende. Både utekonkurrende bedrifter og hjemmekonkurrerende bedrifter har fått forbedret sin konkurransekraft på grunn av svakere krone, mens bedrifter som kjøper inn innsatsvarer fra andre land har fått press på marginene.
1.6 Investeringer
Industri- og bergverksbedriftenes investeringer var rekordhøye i 2019 i løpende kroner. (i faste kroner var investeringene i 2008 høyere) I faste kroner var de tre årene 2018-20 perioden med de høyeste industriinvesteringene, selv om investeringene falt fra 2019 til 2020.
Investeringene i industrien var vel 47 milliarder kroner i 2020 en nedgang på fire milliarder kroner fra rekordåret 2019. Etter store investeringer i prosessindustrien frem til midten av 2020, har næringsmiddelindustrien hatt de største investeringene i fjoråret, både gjennom store investeringer i industridelen i oppdrettsnæringen (slakteri, settefisk osv.) og ved oppgraderinger innen øvrig næringsmiddelindustri.
Statistisk sentralbyrå spør et utvalg av industribedrifter fire ganger i året om planer for kommende investeringer. Etter høye investeringer i 2018-2020 venter industribedriftene lavere investeringer i 2021, men fortsatt ventes investeringene i industrien å være høyere enn nivået i 2018, som var på vel 40 milliarder kroner. For innværende år er det så langt investeringer innen oppdrettsnæringen som er de største.
Flere aktører arbeider med å bygge opp fabrikker som kan produsere battericeller eller innsatsfaktorer i batteriproduksjon. Alle de planlagte investeringene er i milliard-klassen. Foreløpig er det ikke tatt noen investeringsbeslutninger om å bygge større fabrikker, men det ventes beslutninger i løpet av 2021. Dermed kan investeringene i industrien øke hvis disse beslutningene iverksettes i løpet av året.
1.7 Utsiktene for verdensøkonomien
Ulike lands økonomiske utvikling gjennom pandemien har vært meget forskjellig. Verdensbanken vurderer i sin siste rapport en nedgang i verdiskapingen i India på hele 9,6 prosent i 2020, og redusert verdiskaping i euro-sonen med 7,4 prosent. Derimot forventes en vekst i Kina på 2 prosent, og økonomien i Indonesia går ned 2,2 prosent i 2020, ifølge Verdensbanken. Global økonomisk utvikling i 2021 blir mer lik over det hele, men prognosemakerne legger til grunn at korona-vaksinene blir levert i et tilfredsstillende tempo i alle land. Gitt at vaksinedistribusjonen blir som planlagt vil verdensøkonomien vokse med fire til fem prosent, og alle større land og områder vil ha høyere vekst enn i årene 2016-19. SSB har beregnet at ut fra en sum av prognoser fra ulike kilder (consensus-prognose) vil veksten hos norske handelspartnere være 5,4 prosent, mot en vekst på 2-2,5 prosent i årene før pandemien.
Veksten i 2021 vil ikke oppveie nedgangen på seks prosent i 2020, slik at samlet for to år vil økonomien hos våre handelspartnere krympe. I 2022 forventes det at veksten fortsetter å være høy hos handelspartnerne med 4,2 prosent, mens globalt venter IMF, Verdensbanken og OECD vekst i underkant av 4 prosent i 2022. Vår handel med Kina har økt betydelig de siste årene, og var i 2020 over 150 milliarder kroner (115 milliarder i 2019), slik at Kina "veier" tyngre som handelspartner enn det gjorde for noen år siden.
Veksttakten i verdensøkonomien er avhengig av at landene klarer å håndtere pandemien, og at vaksinen blir rullet ut og fungerer etter hensikten med den virkningsgraden som uttesting i fase 3 har vist.