- Svært mange viser til at det i lange perioder etter mars var umulig å ha møter med kunder, særlig internasjonale kunder. I medlemsundersøkelsene Norsk Industri hadde i mars/april i fjor, ble dette trukket frem som et stort problem for industrien. Nå er holdningene mer nyanserte. Man ser frem til å kunne ha fysiske møter med (særlig nye) internasjonale kunder. Men mange har erfart at digitale møter har fungert ganske brukbart. Det hjalp sikkert at bedrifter i tilnærmet alle land var i noenlunde samme situasjon og ikke hadde noe alternativ. Det er nå mange som viser til at de vil jobbe mer med digital markedsføring fremover, dels på bekostning av tradisjonell messedeltakelse mm.
- De forbrukerorienterte industribedriftene som tradisjonelt har hatt personer som sluttkunder, men frem til nå primært har solgt via detaljistleddet, er nå sterkt opptatt av å vri mer av salget over til nettbasert salg, direkte mot sluttkunde. Her ligger både eget nettsalg og salg via andres nettsider. Dette gir mulighet for større dekningsbidrag. Bedriftene gjør seg på denne måten også mindre sårbare med tanke på en forverring eller forlengelse av pandemien eller nye pandemier som åpenbart kan oppstå i årene fremover.
- Flere bedrifter har i mange år hatt en vesentlig del av omsetningen rettet mot olje- og gassindustrien. Skattekompromisset på Stortinget våren 2020 vil på kort sikt gi en "boost" inn i næringen de nærmeste årene ettersom også nye, større prosjekter etter hvert kan realiseres. På kort sikt er det subsea som har mest krevende markedsforhold. Hele leverandørindustrien har mer krevende utsikter på lang sikt. Sjokket som oppstod i mars/april i fjor, da det meste av oljeinvesteringer umiddelbart ble lagt på is, har nok bidratt til at mange industribedrifter fremover ønsker en større spredning av kundemassen. Det er derfor flere som i årets undersøkelse sier de vil jobbe hardere for å få gradvis innpass i andre markeder. Her nevnes særlig havvind, oppdrettsnæringen og landbasert industri.
- Flere bedrifter har tradisjonelt hatt en vesentlig del av salget til kunder som i større eller mindre perioder gjennom koronatiden har hatt vesentlige problemer. Dette gjelder for eksempel periodevis stengte butikker, bilfabrikker som stoppet opp og oljeselskaper som la investeringene på is noen måneder. Også reiseliv (fly/hotell/restaurant/arrangement/cruise) har hatt vedvarende problemer, som selvsagt smitter over på leverandørindustrien til disse bransjene. Mange av disse bedriftene reflekterer naturlig nok rundt den sårbarheten og ønsker derfor å ha "flere bein å stå på".
- Mange intensiverer arbeidet med produktutvikling. Det er interessant å se hvor mange som virkelig ønsker å satse mer på FoU og innovasjon i svake tider.
- Mange sier de må jobbe spesielt mye med kostnadskutt og økt produktivitet, ettersom konkurransen er skjerpet. For noen innebærer dette nedbemanning, for andre ytterligere automatisering.
- Mange viser til at bærekraft, utvikling av nye, "grønne" løsninger og dokumentasjon på dette preger arbeidet nå. Dette er dels finansielt begrunnet, dels kundekrav, dels ledelsesstyrt.
- Flere viser til at de tilbyr nye tjenester som de nå vil prøve å bake inn som salg av digitale tjenester.
- Flere vil satse mer på eksport til nye kundegrupper. Andre ble brent av reiserestriksjoner og ønsker å utforske muligheten for flere norske kunder.
- Flere viser til at økt digitalisering gir gevinster internt i bedriften, og også i interaksjonen med kunder og underleverandører.
3 Endringer i bedriftenes forretningsmodell
Mye ble snudd på hodet da de mest inngripende tiltakene i fredstid ble innført i Norge og andre land i mars i fjor. Vi har i årets undersøkelse spurt bedriftene om koronakrisen har utløst endringer i bedriftens forretningsmodell. Det er liten tvil om at bedriftene har måttet jobbe annerledes gjennom krisen. Derfor har vi vært nysgjerrige på om utviklingstrekk vi har sett vil bli mer permanente, eller om mye vil bli "som før" fremover.
Jevnt over svarer de fleste at krisen ikke har utløst endringer i bedriftens forretningsmodell. Men det er mange nyanser og refleksjoner. Det spennende i årene fremover blir om refleksjonene viser varige endringer, eller om alt gradvis vris tilbake ettersom pandemien og tiltakene avtar utover året.