3 Ambisjoner i markedet
3.1 Regionale ambisjoner
EU har satt ambisiøse mål for utbygging av havvind, og nylig oppjustert sine ambisjoner for 2030 fra 60 GW til 111 GW (EC, 2023). Fra tidligere har EU satt et mål om 300 GW installert havvindkapasitet innen 2050, med et ønske om at 25 prosent av energibehovet i Europa skal komme fra havvind i 2050.
3.2 Ambisjoner for Norge
Norsk industri har økt sitt fotavtrykk i det globale havvindmarkedet de siste årene. Den siste rapporten fra Multiconsult (2022) estimerer en årlig omsetning for norske selskaper på 35 milliarder kroner, hvor 27 milliarder kroner er fra internasjonale virksomheter. Omsetningen for 2022 anslås til rundt 10 prosent av den globale omsetningen i markedet, eksklusive Kina. Regjeringen (2022) har signalisert at denne 10 prosentandelen skal beholdes og omsetningen skal dermed utvikles med tid, for å tilsvare 85 milliarder kroner innen 2023.
Norge har gjennom satsingen tatt en sterk posisjon og profil for havvind i utvalgte geografiske markeder. Denne satsningen vil direkte og indirekte bidra til å styrke Norges profil som pioner innen bærekraft. Satsingen skal bidra til å bygge et samlet og velkoordinert norsk «landslag» bestående av industriaktører, myndigheter, virkemiddelapparatet og øvrige partnere/interesser, som i fellesskap skal selge norske havvindløsninger til utvalgte eksportmarkeder.
Den norske satsingen bygger på inngående analyser rundt forutsetningene for å ta en vesentlig posisjon internasjonalt, og samtidig hvilke flaskehalser som må adresseres og løses – både i Norge og internasjonalt. Skal Norge og norske selskaper lykkes med å ta en betydelig markedsandel, må vi lykkes med en «storstilt industribygging». I dette ligger blant annet å posisjonere oss som en ledende leverandørverdikjede i det internasjonale markedet, og at en aktiv norsk næringspolitikk må rettes mot tiltak som akselererer utviklingen av havvind.
Det er viktig at norsk industri utvikler en internasjonal posisjon for å så kunne ta med erfaring og konkurransedyktige løsninger inn i prosjekter på norsk sokkel. Med økt tempo hjemme vil norske verdi- og leverandørkjeder videreutvikles og modnes. Vi vil kunne bygge kompetanse og akselerere teknologiutviklingen. Den norske leverandørgruppen må få anledning til å benytte og videreutvikle løsninger og teknologi i et kjent marked uten barrierene en satsing utenlands nødvendigvis vil innebære. Før ytterligere utlysning av prosjekter bør man vurdere om det skal gjøres konkrete tidligfase- investeringer i teknologi. Gjør man det, kan man utvikle og dokumentere teknologien for å sikre teknologisk lederskap som en forutsetning for eksport fra Norge. Alternative utlysninger kan være nødvendige tiltak for å akselerere teknologiutvikling og å bygge sterke verdikjeder, som skal understøtte den internasjonale havvindsatsningen. Det kan for eksempel være utlysning av områder særskilt egnet for testing, i tillegg til tildeling av prosjekter utover de prosjektene regjeringene allerede har skissert.
Norge har satt konkrete mål for havvind på norsk sokkel, med en ambisjon om å ha åpnet områder tilsvarende 30 GW havvind innen 2040. Per nå (2023) er det åpnet konkurranse om Sørlige Nordsjø II med 3 GW, der tildeling forventes å skje 1. halvår 2024. Auksjonsprosessen om Utsira Nord, er forventet senere i 2024 med en kapasitet på 1,5 GW. Høsten 2023 signaliserte regjeringen at den ønsker å utlyse tre nye områder på norsk sokkel i 2025. NVE fikk oppdraget om å gjøre en strategisk konsekvensutredning av disse tre områdene. De tre nye områdene er valgt fra en gjennomgang av NVE fra april 2023, hvor 20 områder ble identifisert for mulig havvindproduksjon på norsk sokkel.
Havvindmarkedet er et hurtigvoksende marked hvor norsk leverandørindustri har muligheter til å skape titusenvis av høyproduktive arbeidsplasser, som representerer en transformasjon og videreutvikling av offshorenæringen.
Norge kan raskt utvikle en rolle som verdensledende havvindaktør, gitt at industri og myndigheter satser målrettet og raskt - både hjemme og ute. I tillegg til norske arbeidsplasser og økt verdiskaping kan norske bedrifter gi vesentlige bidrag til velfungerende energimarkeder i Europa på både kortere og lengre sikt.