Innhold

  1. Internasjonalisering og eksport
  2. 1 Utviklingen av havvindmarkedet
  3. 2 Prognoser for markedet
  4. 3 Ambisjoner i markedet
  5. 4 Læring fra andre land
  6. 5 Satsingsområder for norsk industri
  7. 6 Virkemidler og synergier
  8. 7 Oppsummering og anbefalinger
  9. Kilder

7 Oppsummering og anbefalinger

Denne rapporten gir oppdatert innsikt i havvindmarkedet, fra et norskt eksportperspektiv. Temagruppen har arbeidet sammen for å formidle læringer fra utenlandske markeder, og kartlegge muligheter for norsk teknologi og kompetanse. Interaksjon med VMA-ordningen er beskrevet, og rapporten inkluderer informasjon rundt den nasjonale eksportsatsingen for havvind som ble lansert i 2023. Følgende anbefalinger gis:

  • Dagens VMA-ordning har gitt gode resultater. EksFin, NORWEP og Innovasjon Norge har etablert seg som sentrale samarbeidspartnere for flere viktige industriaktører. Der eksportomsetningen og antall sysselsatte for norske aktører skal tredobles innen 2030, bør VMA kapasitet og mandat tilpasses i tråd med veksten. Dette bekreftes også av erfaringer fra andre land som Danmark.
  • Gode beslutninger krever god informasjon. Industrien og myndighetene kan få flere fordeler fra en mer detaljert og systematisk kartlegging og analyse av næringen over tid. Arbeidet kan godt styres av VMA, men bør eies av Energidepartementet.
  • LCoE-prognoser viser et behov for teknologiutvikling, forankret i forskning. Forskning og utvikling (FOU) er dermed en prioritet for næringen, og kan gi et betydelig konkurransefortrinn for norske leverandører, samtidig som det sikrer lavere energipriser for de norske prosjektene. Fokusområder for FOU bør dekke flytende havvind, bunnfast havvind i mellom-dypt vann og bærekraftige teknologiløsninger som der «non price-kriterier» og sameksistens er sentrale deler.
  • Industrialisering og standardisering er viktige faktorer for å kunne levere på storskala, og for å sikre kostnadsreduksjoner. Her må energiselskaper, EPCIer og leverandører samarbeide langs verdikjeden, og norske aktører er dermed nødt til å bygge langsiktige partnerskap som kan støtte opp under konkurransefortrinn.
  • Eksportmarkedet for norske aktører er implisitt koblet til de norske prosjektene. Disse prosjektene gir en plattform for å bygge en bredere leverandørindustri i Norge, og regjeringen har styringsmuligheter. Gruppen mener ikke at prosjektene eller rammeverket bør inkludere særnorske krav, men at det er viktig å fremheve verdien av norske teknologi, kompetanse og infrastruktur.
  • Koordinering og styring av et vekstmarked har en kjernerolle i en strategisk utvikling av en robust og målrettet leverandørindustri. En norsk «Sektoravtale» skal sikre en viktig kobling mellom Energidepartementet, industrien og VMA-ordningen. Det er forventet at en slik avtale kan gi betydelig fordel for både eksportnæringen og en raskere og mer effektiv utbygging av de norske prosjektene.

Samtlige anbefalinger krever innsats fra industrien sammen med det offentlige, og har forankring i erfaringer som har relevans for den eksportsatsingen som sikrer en norsk markedsandel på 10 prosent av omsetningen i bransjen i 2030.