5 Satsingsområder for norsk industri

Norge har alle forutsetninger som skal til for å bli et verdensledende industriland innenfor havvind. Vi har relevant og overførbar kompetanse fra olje og gass og maritim industri, utviklet over tid fra de første prosjektene i under 50 meters vanndyp til store dypvannsprosjekter over hele verden. Norske aktører har vesentlig erfaring med ingeniørvitenskap, fabrikasjon, transport og installasjon av alle type konstruksjoner i stål og betong. I tillegg har vi naturgitte fortrinn i form av skjermede dype fjorder og en sentral beliggenhet i forhold til markedene rundt Nordsjøen. Til sammen gjør dette at norske aktører har et godt utgangspunkt til å vinne kontrakter både i utvikling og drift av havvindparker i Europa og andre regioner

I dag er olje og gass en av våre største eksportnæringer. Operatørene, leverandørene og myndighetene jobbet sammen og sørget for å bygge opp teknologi i verdensklasse og skapte produkter og tjenester som ble etterspurt over hele verden.  Den norske samarbeidsmodellen på tvers av myndigheter, industri og virkemiddelapparatet gir et sterkt fundament for utvikling av havvindindustrien, der norske bedrifter kan dra nytte av en helhetlig tilnærming som fremmer innovasjon og effektiv ressursutnyttelse.

Felles risiko- og risikohåndteringsstrategier mellom industri og myndigheter legger til rette for raskere, sterkere og samtidig skalering og industrialisering av havvindprosjekter. Dette styrker hjemmemarkedet og gir en plattform for internasjonal vekst basert på erfaringer og beste praksis.

Bærekraft blir stadig mer sentralt og kan gjøres til et konkurransefortrinn. Med et fokus på bærekraft og biomangfold, har norske selskaper muligheten til å utvikle og levere miljøvennlige løsninger. Dette gir ikke bare et konkurransefortrinn, men tar også tak i globale miljøutfordringer og styrker Norges posisjon som en ansvarlig aktør.

Flere betydelige norske bedrifter har allerede etablert seg i det globale havvindmarkedet. Denne posisjonen gir en plattform for vekst og muligheter for norske SMBer, og åpner for samarbeid og synergier innenfor sektoren. Norske havvindutviklere bør bygge videre på de gode erfaringene fra olje og gass og bidra til å gi norske leverandører en inngangsbillett til å konkurrere på sine prosjekter internasjonalt. Da kan man være døråpnere for norske leverandørbedrifter inn i europeiske og globale markeder.

Norges maritime flåte representerer en betydelig fordel for nasjonal industri innen havvind. Dette gir muligheter for transport, installasjon og vedlikehold av havvindprosjekter globalt, styrket av eksisterende ekspertise innen offshoreoperasjoner.

Sammenstillings- og dypvannshavner langs norske kyster kan fungere som sentrale knutepunkter for havvindprosjekter, og dermed brukes for hele Nordsjøbassenget. Dette plasserer Norge i en sentral logistisk posisjon for utvikling og realisering av havvindprosjekter.

Norsk industri har også høy kompetanse på gjennomføring av store komplekse utbyggingsprosjekter der myndigheter, operatører og utbyggere jobber tett sammen både i tidligfase og i gjennomføringen av prosjektet. Et godt samarbeidsklima både i modningen av prosjekter og i prosjektgjennomføringen underbygget av balanserte kontrakter mener vi har vært en viktig forutsetning for den norske suksess historien innen olje og gass.

De siste årene er det også opparbeidet en betydelig erfaring med partnerskapsmodeller i den norske olje- og gassindustrien. Dette mener vi er et fortrinn vi kan bygge videre på, og da spesielt innen flytende havvind, som har en prototype karakter og delvis uprøvd forsyningskjede. Fordelene ved gode partnerskapsmodeller er mange. Det at utviklere og underleverandører jobber sammen som et team fra tidligfase og inn i prosjektfasen, og dermed unngår silo- tankegang og suboptimalisering, er helt klart en fordel når det gjelder å utvikle de innovative og kostnadseffektive løsningene som trengs innenfor flytende havvind. Det at informasjon deles åpent mellom partene fører til tidligere identifisering av utfordringer, en felles forståelse av problemstillingene, bedre risikostyring og dermed bedre beslutningstaking.