Foto: Norsk Industri
Foto: Norsk Industri

Konjunkturrapporten

3 Tilgang på kraft og nett

Vi er godt kjent med at flere opplever at tilgang på kraft og nett er begrensende for særlig bedriftenes ekspansjonsplaner fremover. Spørsmålene til medlemmene i årets rapport var følgende:

  • Hvordan er tilgangen på kraft/nett de neste fem årene?
  • Hvis problematisk – hvor kritisk er situasjonen?

Vi fikk 314 svar på spørsmål om tilgang på kraft/nett de neste fem årene. Og 111 svar på spørsmål om hvor kritisk situasjonen er.

De fleste har en nåsituasjon som er ok. Men det er noen bedrifter som har problemer også i dagens situasjon. Regularitet er det noen som sliter med, det vil si at strømutfall med tilhørende produksjonsproblemer forekommer. Det er atskillig høyere og mer hurtig varierende kraftpris enn det var frem til 2019, og kraft har blitt en høyere andel av driftskostnadene for de fleste. Mange industribedrifter opplever at kraftpris er et større tema og utgjør en høyere andel av kostnadene enn tidligere. Det er store prisvariasjoner og høy volatilitet, og en usikkerhet på omfanget av dette fremover. Det gjøres derfor løpende vurderinger av betingelser for langsiktige avtaler (PPA'er) for å sikre store deler av kraftforbruket.

Et større problem er prosjekter og planer for økt kapasitet og/eller omlegging fra fossil bruk for reduserte utslipp. Begge krever mer fornybar kraft. På dette området er det flere bedrifter som sliter. For noen er det svært kritisk, da energiomleggingen er en helt nødvendig del av omstillingen bedriften må gjennom med hensyn til klimautslipp som bedriften, eierne og i noen tilfeller kundene vil at skal gjennomføres. Hvis ikke dette lar seg gjennomføre, er bedriften i fare for å bli nedlagt. Andre går glipp av muligheten for ekspansjon eller vil slite økonomisk uten mer kraft, og/eller effekt eller nett. Det er verdt å merke seg at flere bedrifter må ekspandere for å holde enhetskostnadene nede. Dermed er ekspansjon nødvendig for at bedriften fremover skal kunne produsere med basis i Norge.

Flere bedrifter er satt på venteliste med hensyn til mer kraft og tilgang på nett. Flere får også tilbakemelding om at det kan bli tilknytning "på vilkår". Og noen har fått beskjed om at det ikke kan stilles mer kraft før godt utpå 2030-tallet. Flere industribedrifter som skulle etableres har måttet skrinlegge prosjekter eller etablere seg i andre land på grunn av manglende kraft og/eller nettilgang. Dette er velkjent mange steder i hele landet, slik som for industriparken i Mo i Rana, industriparken på Herøya, i næringsparken Treklyngen på Jevnaker, Øra industripark ved Fredrikstad og mer generelt i områdene Østfold, Grenland m.fl. Vi må få fortgang i kraft- og nettutbyggingen for at vi skal nå våre mål om økt verdiskaping samtidig som vi når våre klimamål. Elektrifisering av samfunnet krever mye kraft og mer nettilgang, og det er kun gitt konsesjon til 0,7 TWh kraft i Norge siden 2020. I tillegg var det i 2024 den laveste utbyggingstakten på 22 år med 103 kilometer nytt nett som ble spenningssatt av nettselskapene ifølge Europower.

Flere industribedrifter viser til at deres industrikunder opplever mangel på kraft og tilgang på nett – og at de som leverandør derfor går glipp av muligheter. Mange industribedrifter som har fått negativ tilbakemelding på mer kraft, har justert om planene til andre, praktiske løsninger som på kort sikt løser problemene. Men de har da ikke noe å "gå på" videre.

3.1 Mer kraft nå

Vi konstaterer at det knapt er kommet noe ny kraft det siste året. Vi kan ikke i 2025 jobbe på samme måte som for 10-15 år siden, med lang tid før man fikk saksbehandler i NVE, og deretter svært mange år med lang saksbehandling, selv på mindre prosjekter. Flere bedrifter uttrykker frykten for at fokus i forvaltningen er å få verdens beste og dyreste strømnett om 10-15 år. Dette er lite forenlig med industriens utfordringer: beslutninger må skje langt raskere, ellers vil eierne miste troen på Norge. En forutsetning er en effektiv saksbehandling av søknader om nett- og kraftkonsesjoner. Norsk Industri støtter regjeringens skjerpede krav til modenhet for de prosjektene som skal prioriteres i nettkøen. Det er også viktig at Statnett med flere er i tett dialog med industrien for å finne løsninger på bruken av nettet. Her vil det kunne ligge muligheter for en mer effektiv utnyttelse av nettet.

Manglende tilgang på nett til industri, også de som er organisert innenfor en industripark er prekært. Dette må det raskt finnes en løsning på. Det har vært en positiv utvikling i hvordan nettselskapene organiserer og prioriterer i køene. Likevel er det langt igjen, og potensialet for regulatoriske endringer som bedrer situasjonen er stort. Uutnyttet potensiale må utløses blant annet ved bedre dialog mellom industribedrifter og nettselskap.

En rekke utredninger om framtidig kraftbehov har vært gjennomført og gjennomføres. Anslagene varierer noe mellom utredningene fra ulike miljøer, herunder fra Statnett og NVE. Felles for dem alle er imidlertid at vi trenger en massiv tilgang på kraft for at vi skal få til industriutviklingen og elektrifiseringen som skal til for at vi skal lykkes med det grønne skiftet og samtidig bidra til økt verdiskaping. Miljødirektoratet utga nylig rapport (ER DET RIKTIG?) om klimatiltak der de skriver at det er helt nødvendig med et taktskifte i klimaomstillingen. Om energi- og industriforsyning, skrives det at nødvendig økning i kraftforbruket er 33,5 TWh sammenlignet med kraftetterspørsel i 2035.

Det er et stort problem at utbygging ligger langt etter enhver prognose for nødvendig framtidig kraftbehov. Er det ikke sikkerhet for nettilgang og tilgang til kraft til konkurransedyktige priser uteblir industriinvesteringene. Det må skapes sikkerhet for at dette kommer på plass innen rimelig tid. Havvind vil forhåpentligvis bidra vesentlig, men det blir først fra 2030 og utover. Inntil det er på plass må vi utnytte de gjenstående vannkraftressursene på best mulig måte slik at vi får økt tilgang på både effekt og energi. Vindkraft på land har et stort potensial, men motstanden er fremdeles stor. Dette er dels historisk betinget, og vi ser nå at det løsner i noen områder. Men fortsatt er dette stort tema lokalt, og det er en viktig oppgave for industrien å kommunisere sammenhengen bedre mellom vindkraftproduksjon, industri og lokal sysselsetting.

I 2024 laget Norsk Industri en ringvirkningsanalyse for kraftforedlende industri som viser sammenhengen mellom kraftproduksjon, industriproduksjon og distriktspolitikk. Krafttilgang er selve fundamentet for mange av de viktige industrilokaliseringene vi har rundt i landet. Disse skaper store ringvirkninger via underleveranser også fra steder langt unna der industriproduksjonen foregår. Disse sammenhengene må synliggjøres langt tydeligere for å skape legitimitet og forståelse for at vi trenger ny kraftproduksjon raskt.

3.2 Opprinnelsesgarantier

Tilgangen på fornybar kraft i Norge er et konkurransefortrinn som må bevares. Derfor må beregninger av klimagassutslipp knyttet til strømbruk gjøres på en riktig måte slik at vi får riktig lokalisering av industriproduksjon. Det er bra for klimaet og bra for norsk verdiskaping. Slik det er nå kan industri som produserer produktene sine med kullkraft renvaske sin produksjon ved å kjøpe et finansielt bevis, opprinnelsesgarantier, som gir produktene deres samme klimafotavtrykk som om de var produsert med fornybar kraft.

Regjeringen har tatt dette på alvor og sier i Hurdalsplattformen at de skal "fjerne ordningen med opprinnelsesgarantier og prioritere industriens kraftbehov." Det er viktig at regjeringen nå finner en rask løsning på dette slik at industrien bevarer sin konkurransekraft. Mulighetsrommet er stort.