Innhold

1 Økonomisk utvikling

Norsk Industri går ikke ut med konkrete, aggregerte tall for vekst i omsetning og eksport for 2025. Grunnet børssensitivitet er det mange som ikke ønsker å svare, og tallene vi har mottatt egner seg ikke til å legge sammen uten videre. Vi kan imidlertid si en del både kvantitativt og kvalitativt om tallene.

Vi har kategorisert medlemmenes forventninger til 2025 for henholdsvis omsetning og eksport i følgende:

Mer enn 10 prosent vekst
Fra 0 til 10 prosent vekst
Negativ vekst

Flertallet av de ca. 340 svarene vi har mottatt anslår årets vekst i omsetningen til å ligge mellom 0 og 10 prosent vekst. En ikke ubetydelig del har tosifret vekst, mens det er relativt få som forventer fall i omsetningen. Vi vekter ikke svarene sammen, men under sier vi mer om det kvalitative i svarene.

Vi har tatt en sjekk av utvalget der ca. 300 bedrifter har oppgitt antatt omsetning for både i fjor og i år - og delt utvalget i to: over og under 100 ansatte. Utvalgene er signifikant ulike. Det er prosentvis langt flere store bedrifter som har stor omsetningsvekst (over 10 prosent) i år. Den samme tendensen ser vi også om vi ser på fjorårets omsetning. Men også blant bedrifter med færre enn 100 ansatte var det flere med høy omsetningsvekst enn med negativ vekst.

Vi gjorde tilsvarende utvalgsdeling for eksportanslagene. Svarene var mye av det samme som for omsetningen. De større bedriftene hadde langt større andel i kategorien høy eksportvekst (over 10 prosent vekst). Men også blant bedrifter med færre enn 100 ansatte var det flere med høy eksportvekst enn med negativ vekst.

Av svarene har rundt en tredjedel av utvalget mer enn 10 prosent av omsetningen knyttet til petroleumsindustrien.

Svarene om eksportvekst er noe svakere enn for omsetningen. Her ligger enda flere i normalkategorien (0-10 prosent vekst), mens det ikke er like mange med tosifret vekst. Samtidig er det enda færre med forventet fall i eksporten.

For fjoråret var svarene om endringer i omsetningen noe jevnere, med flere som hadde sterk vekst, men også flere som hadde fall i omsetningen.

Når vi spør om sysselsetting i år, ber vi medlemmene oppgi anslått antall per desember 2025. I fjor var det solid økt sysselsetting i industrien, og mye skyldtes offshore leverandørindustri og dermed effekt av aktivitetspakken på norsk sokkel. I år venter vi en viss økning, selv om de fleste bedrifter i denne leverandørindustrien oppgir stabil sysselsetting i år. Økningen er særlig innen noen få bransjer med mye vekst.

I fjor var det sterk økning i innleide i industrien – også her var hovedforklaringen det høye aktivitetsnivået innen offshore leverandørindustri. I år antas antall innleide per desember i år å være tilbake til 2023-nivå, det vil si godt under 2024. Dette forklares ved at man i desember i år har fått dratt ned mye av aktiviteten som aktivitetspakken ga. Det er klare forskjeller på bedrifter også innen offshore leverandørindustri. Det er også store forskjeller innen de ulike disiplinene og prosjektfasene. I prosjektforløpet for ordrene er hovedtyngden av engineering i tidlig fase. Derfor avtar trykket der tidligere enn for de påfølgende prosjektfasene med mer detaljerte beskrivelser og tegninger fra enkeltdisiplinene. Ved inngangen til 2026 vil effekten totalt være tydelig avtakende.

I sum ser 2025 ut til å bli et brukbart år for norsk industri. Men det er store sprik mellom bedriftene og bransjene. Hvis vi tar lange linjer over år, hvor industrien i Norge er sammenvevd i internasjonale verdikjeder og har stor eksport, så er det primært Norges store innslag av offshore leverandørindustri som skiller oss fra snittet i andre vestlige land. Derfor har vi laget en litt dypere analyse av stå der i egen boks, ettersom aktiviteten er høy, men p.t. er inne i siste fase av en politisk villet høykonjunktur.

Offshore leverandørindustri

Leverandørindustrien til olje og gass har hatt et høyt aktivitetsnivå i 2024 og fortsetter inn i 2025 med god aktivitet ved de store verftene og øvrig leverandørindustri. Omsetningsveksten i år er langt mer moderat enn i fjor. Og sysselsettingstoppen er nådd for denne gang.

De store kontraktørene som Aker Solutions, Aibel og Worley Rosenberg med tilhørende verft og engineering-miljøer har dokumentert god konkurransekraft sammen med sine brede leverandørkjeder i Norge. Mange av prosjektene er innenfor aktivitetspakka, disse har vært viktige for å opprettholde et godt aktivitetsnivå i leverandørindustrien gjennom og etter pandemien.

22 utbyggingsprosjekter eller feltutbygginger med godkjente utbyggingsplaner var ved nyttår i gang på norsk sokkel. Ni av prosjektene er i Nordsjøen, elleve i Norskehavet og to i Barentshavet. Disse prosjektene bidrar til å holde investeringsnivået oppe og bremse det underliggende fallet i norsk olje- og gassproduksjon det neste tiåret. Flere utbyggingsprosjekter vil også bidra til å forlenge levetiden og dermed føre til økt utvinning fra eksisterende felt. Lengre levetid på installasjonene gir også et mer stabilt vedlikehold- og modifikasjonsmarked med lang horisont.

De største pågående utbyggingsprosjektene er: Yggdrasil (134 milliarder kroner), Valhall- Fenris (61 milliarder kroner), Balder Future (52 milliarder kroner), Snøhvit-Future (16 milliarder kroner). Produksjonsskipet og prosjektet Johan Castberg (86 milliarder kroner) er tilnærmet ferdig. Enheten er koplet opp på feltet i Barentshavet og klargjøres nå for oppstart.

De kommende årene forventes en rekke nye utbyggingsplaner. De fleste av disse er relativt små funn som bygges ut med bunnrammer eller brønner fra eksisterende bunnrammer og knyttes til eksisterende infrastruktur. Dette er såkalte subsea-tie- backs, hvor selskapene TechnipFMC, One Subsea og Subsea 7 er sterke leverandører på alt utstyr under vann, mens det som skal utføres på produksjonsplattformene og skipene gjennomføres av de store andre kontraktørene.

For 2025 venter Sokkeldirektoratet investeringer på norsk sokkel for 264 milliarder kroner. Dette er en økning på 2,5 prosent fra året før. Stor aktivitet og knapp kapasitet i deler av leverandørindustrien, svekket norsk valuta og kostnadsvekst har medført høyere kostnads- og investeringsanslag for spesielt 2024–2026 sammenlignet med det Sokkeldirektoratet anslo ved slutten av 2023. Høyere borekostnader per utvinningsbrønn bidrar også til et høyere investeringsnivå. Sokkeldirektoratet forventer videre at leteaktiviteten og letekostnadene for 2025 blir omtrent som i 2024.

Selv om aktiviteten i industrien er stor nå, er det nødvendig med nye investeringsbeslutninger for å opprettholde sysselsettingen og verdiskapingen i årene fremover. Leverandørindustrien forventer et fall i aktivitetsnivået på slutten 2025 og utover i 2026 når de store prosjektene nærmer seg ferdigstillelse. Selv dersom vi oppnår et godt aktivtetsnivå fremover, er det få store nybyggprosjekter med nye plattformer eller produksjonsskip i oljeselskapenes portefølje. De eneste store prosjektene som kan komme før 2030 er Wisting feltet nordøst i Barentshavet. Dette feltet planlegges bygd ut med et stort produksjonsskip.

Mange av de store langsiktige og viktige vedlikehold- og modifikasjonskontraktene på norsk sokkel går ut tidlig i 2026. Forespørselsprosesser på disse kommer ut i 2025, og når nye avtaler tildeles, kan det bli opptil 10 års horisont på disse. De fleste avtaler er på Equinor sine installasjoner.

For leverandørindustrien er disse langsiktige og til dels trygge avtalene svært viktige for en solid grunnomsetning fremover da nybyggmarkedet vil falle betydelig etter 2026. I dag er de største leverandørene innenfor vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet Aibel, Aker Solutions, Apply og Wood. Det forventes at flere norske aktører enn disse vil kjempe om disse kontraktene, så det blir et spennende runde for industrien.

Internasjonal omsetning for offshore leverandørindustri

De store kontraktørene og leverandørkjeden arbeider aktivt opp mot internasjonale prosjekter. I viktige markeder, som USA, Brasil, Vest-Afrika og UK, er det et brukbart aktivitetsnivå fremover. Det er typisk høy aktivitet i flere av markedssegmentene hvor norske leverandørmiljøer har god konkurransekraft, som subsea og topside.

Eksportomsetningen var på ca. 113 milliarder kroner i 2023. I tillegg kommer utenlandsomsetningen (omsetning i norske datterselskaper internasjonalt) på 35 milliarder kroner. Dette er en pen vekst fra tidligere år, omsetningen var forventet å være høyere i 2024 og er forventet å øke i år. En god innsats på eksport vil være viktig for å dempe fallet i omsetning nasjonalt i årene fremover. Aktivt arbeid ute i markedene fra leverandørene og virkemiddelaktørene NORWEP, Eksfin og Innovasjon Norge er svært viktig og må styrkes ytterligere i tiden fremover. Vi har spesielt mange gode teknologiske løsninger, produkter og tjenester for oljeselskaper som ønsker år å redusere utslipp og gjøre leting og produksjon mer energieffektivt.wdfw

Leverandørindustrien til havvind

Omsetningen i leverandørindustrien til havvind har vokst betydelig de siste tre-fire årene. Det er særlig teknologi og erfaring fra våre leverandører til olje og gass som har lykkes med å satse på dette sterkt voksende markedet. Dette er gjort parallelt med en god grunnomsetning til olje og gass. Selskaper som Aibel og Aker Solutions har for eksempel lyktes i det internasjonale markedet med leveranser av store omformerstasjoner (HVDC-plattform) for kraften som blir produsert i havvindparkene. Nexans har nylig doblet sin produksjon i Halden for levering av høyspent kraftkabler, og kan nå levere 525 kV og 420 kV subsea-kabler som det er stor etterspørsel etter internasjonalt. Flere norske skipsverft har tatt mange ordre på avanserte installasjons- og servicefartøyer til havvindmarkedet. Her bygger skipsverftene videre på erfaringene og renomméet fra olje og gass.

Det er foreløpig lite aktivitet på bygging av havvind på norsk sokkel, selv om Hywind Tampen har blitt bygget, med mye norsk innhold. Internasjonalt er det stor aktivitet og mange prosjekter. I 2023 var utenlandsomsetningen fra norske leverandører på rundt 39 milliarder kroner, mens nasjonal omsetning var 6 milliarder kroner. Det forventes en god økning i fjor, og ytterligere vekst i denne omsetningen i år. Det ble i fjor tildelt kontrakt på Sørlige Nordsjø II til utbygger Ventyr på en 1400 MW forbindelse til Kvinesdal, og det ventes en endelig tildeling for flytende havvind på Utsira nord i løpet av året.

Norsk Industri har organisert arbeid i en Ekspertgruppe for nettilknytning fra flytende havvind. Sentrale leverandørbedrifter sammen med Statnett sin ekspertise har vurdert sentrale teknologier og mulighetene for kostnadsreduksjoner knyttet til flytende offshore substasjoner, dynamiske sjøkabler, subsea sjøkabel kollektor og subsea offshore transformatorstasjoner. Alle sentrale teknologier og viktige områder for leverandørindustrien, og rapporten er overlevert Energiministeren og "Samarbeidsforum for havvind". Rapporten viser at det er behov for pilotprosjekter knyttet til flytende havvind og testing i fullskala prosjekter for realisering av ny teknologi. Mye av teknologien er allerede kjent fra olje- og gassektoren og landbaserte installasjoner. Nå gjelder det å få satt i gang med pilotprosjekter som kan bidra til viktig læring og standardisering samt kostnadsreduksjoner. Rapporten viser også at mange komponenter er klare for start fullskala prosjektutvikling allerede fra 2025.

> Last ned rapporten "Nettilknytning for flytende havvind"

1.1 Maritim industri
1.2 Vannkraft
1.3 Forsvarsindustri
1.4 Byggeindustri
1.5 Hva med Europa, USA og Kina?

1.1 Maritim industri

Maritim industri består av systemleverandører, utstyrsleverandører og tjenesteytere, i tillegg til verftene. Mens verftene selger mest til norske rederier, har de andre delene av industrien stor eksportandel.

Innen den maritime industrien var det sterk vekst i omsetting og sysselsetting i fjor. Veksten fortsetter også inn i 2025, men på lavere nivå. Gjennom flere år har det vært en vekst i verdiskaping og sysselsetting innen utstyrs- og tjenestenæringen.

Etter flere usikre år opplever verftsnæringen ny optimisme og fremgang. Skip spesialbygget for installasjon og vedlikehold knyttet til havvind er et sterkt voksende marked ettersom svært mange land i Europa og resten av verden satser på havvind som energikilde. Dessuten er det høyt aktivitetsnivå innen skipsbygging internasjonalt da deler av verdensflåten trenger fornyelse. Flere kontraheringer på norske verft de siste årene samt muligheter for framtidige militære byggeoppdrag har gitt økt framtidstro.

1.2 Vannkraft

Konjunkturrapporten for 2024 inneholdt beskrivelser om at både Lyse, Statkraft, Å Energi, Eviny og Hafslund med flere annonserte store investeringer og større vannkraftsatsinger. Flere tusen nye MW inn i energisystemet i effekt, rehabilitering og modernisering av gamle kraftverk, og noe økt produksjon er veldig tiltrengt for energisystemet og viktig for å beholde en bærekraftig leverandørindustri i Norge. Det ble annonsert at det skulle jobbes med investeringer på over 50 milliarder kroner. Noe av dette er rehabilitering av dammer. Det er høy aktivitet hos leverandører med forespørsel og tilbud, og en del tildelinger har kommet. Det er positivt.

Samtidig er Norsk Industri bekymret for at det tar for lang tid før planlagte investeringer blir realisert. Økt effekt og produksjon fra vannkraften kommer sent i forhold til behovet. Men prosjektene innebærer ofte store diskusjoner, lange prosesser og innsigelser, så det gjenstår å se at prosjektene som er fremlagt blir faktisk realisert og gir oppdrag til leverandørindustrien og produksjon og mer effekt til energisystemet. Flere ser den høye verdien vannkraft, med sin regulerbarhet, har i fremtidens energisystem. Norsk Industri har hatt en tettere og forbedret dialog med kraftselskaper, og blant annet pågår nå et viktig arbeid for å lage standardkontrakter for vannkraft med leverandørinvolvering i kontraktsutforming (KoLeMo).

1.3 Forsvarsindustri

Norsk forsvarsindustri har naturlig nok fått svært mange ordre etter invasjonen av Ukraina. I kjølvannet invasjonen var det også en ekstraordinær vekst for forsvarsindustrien i fjor, og også i år med mye kapasitetsutvidelse i flere bedrifter, herunder bygging av nye fabrikker og stor økning i ordrereservene. Dette innebærer en kraftig vekst i omsetning og sysselsetting også i år.

1.4 Byggeindustri

Boligprodusentenes forening melder i januar at man nå har den laveste byggeaktiviteten siden 1946. Dette rammer naturligvis verdikjeden der det er mange industribedrifter.

Norsk Industri har en del medlemsbedrifter som selger til byggenæringen, men de langt fleste er organisert i NHO Byggenæringen.

1.5 Hva med Europa, USA og Kina?

Vareproduserende industri og prosessindustrien merker tydeligere at konsumveksten har vært laber innenlands og i Europa de siste årene. Forbrukerne i Europa har slitt med merkostnader og høye energipriser. Få land har skjermet forbrukerne slik norsk strømstøtte har bidratt til. Store kundegrupper i Europa (særlig Tyskland), som bilindustrien og energiintensiv industri har dels strukturelle, dels kostnadsmessige fundamentale problemer.

Kina har vunnet og europeisk bilindustri har tapt markedsandeler, rundt ett prosentpoeng årlig de siste fem årene. Foto: CAEF - The European Foundry Association

Figuren viser at Kina har vunnet og europeisk bilindustri har tapt markedsandeler, rundt ett prosentpoeng årlig, de siste fem årene. Bilindustrien sliter særlig med konkurransen mot kinesiske elbiler, mens mye energiintensiv industri er kraftig nedskalert eller dels nedlagt i lys av økte energipriser i Europa.

Konkurrenter i energiintensiv industri i Kina og USA har ikke fått den store økningen i energipriser og energivolatilitet som europeisk industri har fått. Foto: CAEF - The European Foundry Association

Som vist i figuren over har konkurrenter i energiintensiv industri i Kina og USA ikke fått sterkt økte energipriser og energivolatilitet som europeisk industri har fått.

De økte energiprisene i Europa som følge av sterkt redusert til gang på russisk gass, samt nedstengning av atom- og kullkraftverk, har rammet all europeisk industri med økte kostnader samtidig som etterspørselen var lav og spareraten høy. Dette har rammet bilindustrien og også etterspørselen på bred basis i de store EU-landene. Tyskland, som har vært motoren i Europa, har denne gangen merket dyrtid og usikkerhet sterkt, og tyske forbrukere sparer sine penger istedenfor å bruke dem. Også andre store land i Europa, som er viktige eksportland for oss er i en svak konjunktursituasjon.

Reduserte renter i euro-området i fjor har så langt ikke ført til noen særlig etterspørselsvekst, men normalt vil slikt gradvis virke positivt på etterspørselen.

Veksten internasjonalt i år spås litt opp fra fjoråret tross lavere tall for USA og Kina. IMF (oktober 2024) dro ned veksttakten for eurolandene fra 1,7 til 1,2 prosent i oktober, og nå ytterligere ned til 1,0 prosent i januar. Det er særlig tysk økonomi som sliter og nedjusteres. Anslaget for hele verden ble opprettholdt økt til 3,3 prosent, det skyldes økt vekst i USA. Norges Bank har i sin siste rapport (PPR 4/24) nedjustert årets vekst i Euroområdet fra 1,3 prosent (per september) til 1,1 prosent (per desember). Veksten i andre land som Sverige og Storbritannia er oppjustert for i år, så samlet vekst for våre handelspartnere (eksportvektet) er fortsatt 1,7 prosent, uendret fra september. Veksten for handelspartnere i fjor var 1,3 prosent.

Figuren viser nedturen for europeisk industri de foregående årene, samt negative forventninger framover. Foto: CAEF - The European Foundry Association

I figuren vises nedturen for europeisk industri samt forventningene fremover, som er negative. Norsk industris store leveranser til sokkelen, maritim næring og forsvar bidrar til at disse effektene ikke dominerer i Norge

Energiintensiv industri har vært hardt rammet de siste årene. Foto: CAEF - The European Foundry Association

Figurene viser at særlig energi-intensiv industri ble hardt rammet de siste årene.